Blogg nr.1035 – 01.03.2024 – Dagens dont og minnestund. Tanketomt`a med en minnetale.

Takk for støtten i dag kjære. 💓

Dagens dont

Dagen opprant med regnvær. Denne dagen som er vårens første dag. Været passet litt til humøret mitt i dag, er litt trist, litt lei meg, litt spent, litt glad og har for så vidt hele registeret av følelser med meg …

I dag skal jeg lede en minnestund etter min gode, glade, morsomme og herlige danske venninne.

Jeg skal ønske velkommen på vegne av familien, holde minnetalen over henne og både gleder meg og gruer meg. Gleder meg fordi jeg var glad i henne, og husker alle fine stunder, og gruer meg av samme grunn. 💖

Det skal skje mange gode ting på minnestunden, jeg skal også si litt fra barnebarna, syv stykker til sammen. Det skal være sanger, en niese av venninna mi skal holde tale, på dansk, da det blir flere danske venner og familiemedlemmer til stede. Jeg skal lese opp krans- og bårehilsener, far og bestefar i familien skal spille piano både når vi kommer og når vi skal gå. Datteren skal takke for alle som kom og var sammen med dem på denne minnestunden, og hente urnen for å ta den til urnelunden. 💖

Det blir snitter, kaker og drikke.

Deilige snitter først, så kaker og kaffe.

Nydelig alt sammen

Det var nydelig pynta da vi kom, bordene var vakkert dekket, og urnen var plassert nesten midt i rommet med vakre kranser og sløyfer rundt. Det var høytidelig og fint.

💓💓💓Ann 💓💓💓

Ann elsket rosa, farger og hjerter 

Musikken fløt vakker rundt i rommet og litt etter kunne programmet starte.

Det ble en fin minnestund. En stund jeg vil huske med et smil om munnen, selv hvor trist det egentlig var. For det å miste er ALLTID trist. Derfor synes jeg det er så godt å ha alle de fine minnene, de kan vi ta fram når vi vil. Det er fint. 😊

 

Et utsnitt fra minnestunden

Gubbelille var en stødig sjåfør, både til og fra, og ledet også noen av de danske gjestene så de kom riktig fram til urnelunden, hvor vi avsluttet det hele. Han var min gode støtte i dag.  Så stor takk til han, godt å ha han der med meg. 💝

💓💓💓

Og stor takk til Cecilie, datteren, for hennes støtte og hennes takknemlighet i dag. JEG tror vi var et GODT team! Så takk Cecilie for alt vi har fått til i disse dagene før minnestunden og under minnestunden. Du klarer brasene jente, vær aldri redd for det!  💓

 

Husk det. 💞

Tanketomt`a med en minnetale

Jeg deler minnetalen min med deg i dag. Det å minnes er viktig, det å ha gode minner er veldig viktig. Men det å reflektere over dagen, over vennskapet, over livet er også viktig.

Om du orker å lese, er du hjertelig velkommen til å lese hele her:

 

Blomsterbord og minnebok 💕

Ann ble født i Århus 23. juni 1957 og døpt i Sct Marcus katolske kirke 14 juli 1957, hun ville blitt 67 år nå til sommeren. 

Morens navn var Lizie og farens navn Alfred, de fikk 5 barn, hvor Ann var nr 2 i søkenflokken.

Barndommen var både lys og lett og noen ganger vanskelig, slik livet er.  Lek og moro med søsken og venner, skolen begynte og lekser og lærdom ble en del av livet.

«Annse» som hun ble kalt av sine søsken var en god og omsorgsfull søster, hun tok godt vare på sine søsken. Hun fortalte livlige og fantasifulle historier og likte å synge sanger for dem.

Da Ann var 16 år startet hun i lære som frisør. Hun ble senere ansatt som frisør og sminkør ved DR TV ( Danmarks radio). Ble senere ansatt ved den Jyske Opera.

Hun var en dyktig og anerkjent frisør.

Gjennom en frisø- jobb møtte Ann kjærligheten fra Norge. Hun flyttet hit og fikk 2 barn, Julie og Cecilie, og startet opp sin egen frisør salong.

Noen år senere flyttet Ann og døtrene tilbake til Danmark hvor hun tok en ny utdanning, som pedagog.

Ann ble utsatt for en ulykke da hun jobbet for en daginstitusjon for fysisk og psykisk utviklingshemmet. Hun fikk en nakkeskade, dette fikk hun erstatning for, men ingen erstatning kunne gjøre henne frisk, så en uføretrygd ble hennes neste skritt på livets lunefulle vei, og hun og jentene flyttet tilbake til Norge.

Ann var en hønemor, hun likte å passe på alle sammen, hun elsket å ta med seg barnebarna ut på tur, til lands og til vanns. Hun gjorde alt for at hennes øyenstener skulle ha det best mulig og gikk gjennom ild og vann for dem. Hver og en av dem sto hennes hjerte nær, på hver sin måte. Hun var flink til å se ungene, se deres gode sider og fortrinn, men var ikke borte for å si i fra om det var noe hun ikke likte.

Barnebarna Marcus, Malin og Alexander,  og Mathias, Isak og Jonas var Ann sine øyenstener og hun fulgte med så godt hun kunne, på deres gjøren og laden.

Nå var hun akkurat blitt bestemor igjen. En liten krabat, Felix, som hun var utrolig stolt og kry av.

De rakk også å få en fin ferie til Tyrkia sammen, sommeren 2023. Hvor de badet, sola seg

og leika. De fikk tid til å nyte hverandres selskap. Det er godt å tenke på at hun fikk sett og holdt, snakka og leika med denne lille krabaten.

Mormor og Mathias tok også tatovering sammen på denne ferie-turen, noe hun satte utrolig stor pris på.

Hun bodde ulike steder i Norge, blant annet i Hokksund, hvor jeg ble kjent med henne. Hun kom en dag til meg, på jobben min, og ville bli frivillig. Jeg var alltid glad når noen kom og ville bli frivillig. Som leder av frivilligsentralen på Øvre Eiker, den gangen, var det de frivillige som sto mitt hjerte nær.

Ann var ei dame som sklei rett inn i «Treffunktet» vårt. Ei gruppe for flyktninger som bodde i Hokksund. Ann var et unikum i den gruppa, det ble skravla på mange språk, med hender og «hoder» og latteren satt løst. Ann elsket å være sammen med mennesker fra alle verdens kanter, da kosa hun seg.

Hun var en drivkraft i Frivillig-Troppen, som hun, og en annen dame, Anne, var med å starte å drifte for Frivilligsentralen. Frokostpraten ble deres hjertebarn, og dette tilbudet lever i beste velgående den dag i dag.

Ann ble også med i teatergruppa jeg var med i. Da spilte hun ut hele registeret og hadde det utrolig moro på scenen. Sammen var vi også på «turne» og sminka andre teatergrupper. Hun kosa seg.

Så flytte Ann tilbake til Danmark. Først ble det en liten gård, med samboer og to hunder, så ble det alene, med hundene, Frodo og Eros, til en leilighet hun trivdes godt i.

Dessverre ble det sykdom som skulle følge Ann de siste åra.

Våren 2023 ble det en operasjon i hodet. Hun hadde en utposning på en pulsåre i hjernen og hun fikk operert inn en stent. Da ble synet svekket, og hun kunne ikke kjøre bil på en god stund.  Det ble mange legebesøk, men hun synes hun fikk god hjelp av legene i Danmark.

Da vi alle sammen trodde hun skulle bli bedre, og at hun var på bedringens vei, slo sykdom til igjen. Denne gangen var det funnet brokk i maven. Hun ble operert i oktober 2023, og hun måtte være forsiktig, ta livet med ro og ikke bære tungt eller bli for sliten.

Samtidig ble hundene hennes syke og dessverre måtte den ene av dem få slippe, det var Frodo. Dette var et hardt slag, for Ann, men som den optimisten hun var, så sa hun at det virket som den hunden hun hadde igjen nå var blitt så mye roligere og så ut til å trives godt. Ann var god til å se de positive sidene av livet. DET hadde livet lært henne.

Hun hadde veldig gode, nære venner og familiemedlemmer i Danmark.

Inger var en venninne som stod Anns hjerte veldig nært. Med et vennskap på over 30 år har de fulgt hverandre i tykt og tynt.

Inger har selv skrevet noen ord om Ann, som jeg tar med her, som en hilsen fra Danmark og hennes venner der:

-Ann havde en fantastisk evne til hurtigt at komme i kontakt med andre. Hun startede ofte samtalen med en humoristisk bemærkning og så var der åbnet for kontakten.  Ann var “afhængig” af samvær og kontakt til andre, dette fik hun tilfredstillende ved bl.a. at tage på kurser. For nogle år siden havde hun meldt sig til et kursus hvor man skulle tie stille i flere dage - hun tog det som en kæmpe udfordring - men det passede slet ikke til det meget talende menneske hun var.  Hun “snød” sig til at ringe og tale med familie og venner. Og godt for det😃 vi har alle nydt godt at kommunikationen med Ann.  Hendes ord varmede og minderne om dem varmer stadig ens hjerte. Særlig disse tre små, store ord “ GLA’ I DIG” ❤️-

 Disse orda sier jo i grunn «alt» om Ann.

Ann var glad i å reise, og var på Madeira med venninnen Dorthe.

 Ann og Dorthe var glad i og gå på konserter sammen også. Ann var nemlig veldig glad i den danske musiker Poul Kreps. Hun hadde planlagt å gå på hans konsert, senere i 2024, sammen med en god venn igjennom mange år, Erik.

Musikk betød mye for Ann.

Når vi snaket sammen i telefonen, noe vi ofte gjorde, Ann var en racer til å ringe heldigvis, der er jeg superdårlig, da skrøt hun alltid av alle de gode menneskene hun hadde rundt seg i Danmark. Det var jeg utrolig glad for, for det ville ikke vært godt om hun hadde vært helt alene der, uten noen rundt seg. Men hun fortalte alltid om de gode menneskene som var rundt henne. Det føltes trygt. 

Heldigvis klarte Ann å kjøre opp til Norge, og til datter Cecilie, med familie, og det nye barnebarnet, i desember. Vi skulle ta et kaffetreff, men på grunn av all snøen og det glatte føret fant vi ut at vi skulle drøye til over nyttår. 

Julaften, 24,12. 2023, fant familien Ann død. Helt plutselig hadde hun falt om og gått ut av dette livet. På mange måter er jeg veldig glad for at det må ha gått fort. Hun slapp å ligge med store smerter, slapp å ligge å «vente». Ann var et fyrverkeri i livet. Hun døde også så plutselig at ingen rakk å tenke, ingen rakk å ta farvel, men jeg har tro på at hun ville ønsket å forlate oss raskt, og med mange gode minner. Hun var så levende, så full av omsorg, av liv og latter, av sterke meninger, helt uten fordommer, og med et positivt sinnelag, med tro på at alt skulle bli bedre.

Blant annet hadde Ann et sitat hun brukte mye:

Jeg skal ikke plage andre

Jeg skal være sød og flink

Også kan jeg gøre Hvad jeg vil

Leve liv og smile til Live

Jeg har så mange gode minner, de skal jeg ta med meg. De kan jeg tenke på og de kan jeg le godt av, av og til. Det er så fint.  Et av de beste minnene jeg har er at vi alltid avsluttet samtalene våre med: «Glad i deg!» Det gjorde vi også den siste gangen jeg snakket med Ann i telefonen, det er jeg veldig, veldig glad for. Håper jeg skal bli flinkere til å bruke de ordene, vi vet aldri hva som er foran oss.

Tror mange her har gode minner, sterke minner, minner om ei god mor, ei herlig mormor, ei super venninne, dyktig frisør og pedagog, et artig bekjentskap og ei trivelig frivillig!

                                    -Jeg lyser fred over Ann sitt minne. Hvil i fred.-

 

Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer bloggen min. Ønsker deg en riktig god fredag, kveld og natt, og mange fine, gode drømmer inn i natten. 😊

God natt ! 💚