#215 – 30.11.2025 – Ut på tur, aldri sur. Hjem igjen. Middag. En Børli om Vennskap
Ut på tur, aldri sur
Opp og stå, for i dag skal vi «ut og gå». Vel, Gubbelille hadde
fått time hos tannlegen i dag. Egentlig hadde han time til fredagen, men så ble
det ledig en time i dag og han fikk tilbud om den. Klart han tok den! Godt å få
slike timer unnagjort og i litt god tid før helgen også.
Jeg ble med, for han måtte til byen i dag og da kunne vi ta
noen ærender i samme slengen.
Gubbelille forsvant inn til tannlegedama si og jeg prata i
telefon med et av barnebarna. Tida gikk fort for min del og da Gubbelille kom
ut fra tannlegen gikk ferden vår videre.
Gubbelille med ærend på Biltema og jeg på Sparkjøp. De hadde
litt kremer til nedsatt pris, tannpasta, det ble gode utesko på oss begge to og
vi gikk fornøyde ut fra butikkene etter endt innkjøp.
Så ble det en tur inn i dagligvarehandelen, litt middagsmat,
pålegg og «annet» måtte kjøpes inn.
Jeg må fortelle om da vi satte oss inn i bilen i dag, det
hadde snødd, så Gubbelille kosta sti fram til bilen og fikk av en del snø på
bilen også, og vi så det sto ei drikkeflaske i flaskeholderen. Vi tenkte den var
frossen, så kaldt som det hadde vært, og DET var den. Og FOR et kunstverk det
var blitt inne i flaska! Reint ut sagt helt vakkert! Vann og kulde kan bli
fint! Jeg ser ut i havestua foran stua vår og ser noen vakre «tegninger» på
vinduene der, isroser så vakre som bare det! Vinteren kan da være fin også, med alle kunstverkene den lager!
Hjem igjen
Det var godt å komme hjem også, få fyr på peisen igjen, Gubbelille
fikk seg en hvil etter tannlegebesøket, ser ut til at han slipper å ha vondt i
ettertid.
Jeg fikk meg en kopp kaffe og ei pepperkake, kjenner roen
senke seg og hvilen komme inn i hver krik og krok i en gammal kropp.
Vi venter på en av «unga», som skulle komme innom en rask
tur.
Middag
Så blir det deilig middag med svinemedaljonger,
fløtegratinerte poteter, grønnsaker og peppersaus. Akk ja …. Vi vet å kose oss…
En Børli om Vennskap
VENNSKAP
Noe av det fineste jeg har sett
på stien vestover gjennom livet
er de skogmilde åsrendenes
blå vennskap med himmelen.
Ja, stor trøst er det for
en sliten fotgjenger
å se landet løfte
sitt gropete ansikt
i avdagsskjæret,
se den gylte solefallshøgda
tett og tillitsfullt risset
kveldshimmelens klare ro.
Takk for dine likes, kommentarer og lesing av bloggen
min. Setter stor pris på det og takker nettopp deg for dette. Så vil jeg få
ønske deg en riktig god tirsdagskveld,
ei god natt, når den tid kommer, og mange fine drømmer!
Bilder:
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!