#245 – 30.12.2021 – Dagens dont? Gavegleden i dag er et dikt jeg har oversatt. Tanketomta ser på steder jeg har bodd.

Dagens dont

Blir visst ingen «dont» i dag nei, i dag blir en dag med «don`t» igjen ser det ut for…..

Våknet av vondt i halsen og frysninger. Søren, forkjølelse på gang? Corona og slikt har jeg ingen tro på at det er, men får kanskje ta en test, er vel det man skal. Jeg er jo både vaksinert og boosta, så noe svære greier vil det nok ikke bli, men det ER forkjølelsessesong nå da.....

Gubbelille tar en rask snei innom butikken, MED munnbind selvfølgelig, god avstand og spriter henda både i butikken og i bilen. Vi må ha litt brød og melk, litt middagsmat til i dag og så kom «lysten over meg»…….. lysten på "kjøpte" pepperkaker og havreflarn, de uten sjokolade, ble stoooor her!

Gavegleden i dag er et dikt jeg har oversatt

Fred -medfølelse -kjærlighet

Må Moder Jord bli helet

Må Fader hav bli renset

Må alle dyr få et godt liv

Må alle trær og planter gro

Må ditt sinn bli frigjort

Må våre hjerter være rene

Må vi kjenne mye kjærlighet

Må alle lidelser bli slutt

Må mennesker ha håp

Må dagen i dag bli den beste dagen

Det er min stille bønn til deg, til meg,

til alle i hele verden

La kjærligheten være OVERALT!

(Vkctoria Peace)

Mitt håp for fremtiden er at vi respektere hverandre og leve i fred så godt vi kan. Hvis hver tar sin lille bit av verdenskroken vår så er det en start…… <3

Tanketomta ser på steder jeg har bodd

På en av de siste dagene i dette Herrens år 2021, blir det tid til litt ettertanke- Litt ettertanke over livet, over året, over de jeg har truffet, opplevelser jeg har hatt og mye mer……

Jeg satt og tenkte på hvordan «veien» fram til Knausen har vært, hvor mange steder jeg har bodd fram til jeg endte her.

Mine første skritt tok jeg på Øvre Eiker, på Sundbakken i Hokksund. Der fikk jeg mine eldste og beste venner, venner jeg har den dag i dag! Venner jeg er utrolig glad i og glad for.

På Sundbakken bodde vi i 2.etasje hos mine besteforeldre, farmoren og farfaren min, eller Mor og Far som jeg sa.

Som ei lita på bare noen måneder bodde jeg også i noen måneder hos en tante og onkel og tre kusiner i Skotselv. Mamma`n min hadde vært veldig syk under svangerskapet med meg, så hun måtte på et behandlingshjem en stund og der kunne ikke jeg være med. Jeg hadde det godt, men det var nok verre med foreldrene mine, de hadde bare meg og da kan en selv tenke seg. Være borte fra noe kjært over lang tid kan være vondt.

Så ble jeg seks år og flyttet fra mitt kjære Sundbakken, mine venner og alt som var kjent, til «andre enden» av Hokksund, til Frognes. Der hadde mine foreldre bygd seg hus og det var mange nye hus som poppet opp der, sammen med den eldre bebyggelsen som var der fra før. Her fikk jeg mange nye venner, vi var en hel gjeng med «Frognesramp» (😊) som holdt sammen. Hadde sykkelturer, sto på ski og akte i kirkebakken, lekte Politi og Røver, spilte ulike ballspillhinka og sto på skøyter på isbane vi lagde selv. Mye moro og leik, vennskap og oppleevelser.

I skibakken traff jeg også han som skulle bli ektemannen min i over 40 år. Vi giftet oss i 1972 og fikk første barnet samme år. Da hadde vi flytt inn i 2.etasje hos hans foreldre, ikke lange biten fra Frognes, til den veien som heter Kirkeveien, rett ved Frognes. Der bodde vi i 6 år og fikk to unger til, før vi alle sammen bygde og flyttet til Nyborg i Vestfossen.

Der oppsto det livslange vennskap og arbeid, hus og heim, unger, skolegang og barnebarn kom til mens vi bodde der. Ei flott tid, 20 år, like ved Fiskumvannet og med Eikern rett ved. Ei herlig utsikt, barnevennlig og med et sted jeg mange ganger lengter tilbake til.

Så skulle vi igjen flytte. Nå flyttet vi, min mann og jeg, ungene hadde flyttet ut, tilbake til Hokksund og Frognes. Vi tok over «gamlehuset», «Lerkebo», som huset vårt på Frognes het, mine foreldre hadde bygd på en leilighet til seg der, så de bodde i «nyhuset». Her bodde jeg i 15 år, da døde min mann av kreft og flyttet «nesten tilbake» til Sundbakken.

Jeg solgte på Frognes. Jeg hjalp også moren min med salget av hennes del, faren min døde i 2007, da ble hun alene, men etter noen år fant hun og ungdomskjæresten tilbake til hverandre. De forlovet seg, flyttet sammen i huset hans og fikk tre flotte år sammen. Så hun ville også selge, slik at alt ble solgt samlet.

Jeg fikk låne penger av min mor og sammen med det som ble igjen av salget av huset klarte jeg å få kjøpt meg en gammel leilighet i et av de gamle husene til Hellefoss fabrikker. En leilighet med sjel. Der bodde jeg i nesten 8 år før ferden min gikk videre. Min mann døde i juni 2013 og min mor døde i desember 2013, så nå var jeg blitt eldst i flokken. Jeg hadde ei flott tid i «Toppetagen», som jeg kalte leiligheten min. Det var som å bo på landet midt i byen.

Så etter å ha vært alene i litt over 4 år kom kjærligheta på ny inn i livet mitt. Gubbelille sjarmerte meg med godt smil, snille øyne og en omsorgsfull måte å være på. Ikke rart jeg falt vei du….

Vi fant ut etter fire år «i hop», på hvert vårt sted, at vi skulle finne noe sammen. Så da endte vi på Knausen vår. Vi så på flere steder, men her var roen, her var skogen, her var nærhet til butikker og alt vi trenger, dette er VÅRT sted! Her vil være. Her har vi det godt. Her starter vårt aller første hele nye år om bare ei natt og en dag. Håper på gode år her på Knausen vår, vi er kommet opp i alder, men ser ennå mange gode år foran oss, håper vi …..

Godt Nytt År!

Takk for følget på den nest siste dagen i 2021! Takk for at du leser, liker og kommenterer. Må kvelden din bli fin, natta di god og drømmene fantastiske! Takk for at nettopp du er du!

Bilder: