Blogg nr.453- 27.07.2022 – Dagens dont. Mimretelefon og litt nytt. Avslutter med et lite Hans Børli dikt i dag.
Dagens dont
I dag skulle Gubbelille utføre to ærender. En
raskt tur til et verksted i bygda og en tur innom en svigersønn.
Jepp….. akkurat ja….
Det ble en liten tur på ca fire timer det… 😊 Verkstedet måtte han to ganger innom
og det ble en tur til TO svigersønner, før han var ferdig med sin del av dagens
dont på uttsia huset.
Får være glad for
at han klarer å utføre ærender tenker jeg. Jeg synes det er fint jeg at han kan
brukes til noe ennå…. Heheheheee…… Huff…. Synes han er en flinkandes kar jeg,
ordner opp og får til ting. Det bra det! 😊
Etter at han kom hjem har han drevet med
utbedring av noe slags verktøy i garasjen. Han får det nok til, tenker jeg.
Jeg har duppa huet i dag, tørka det, spist,
rydda, hatt prøvetime med buksedressane og hatt en riktig så koselig
telefonsamtale.
Mimretelefon og litt nytt
Jada, serri, telefonen ringte den da jeg satt
ute og drakk kaffi. Det var en tidligere kollega fra et arbeidssted i fordums
tid. Hun var på besøk hos et familiemedlem, en felles bekjent av oss begge. De
hadde diskutert hva alle dissa bokstavane i navnet mitt betydde, så nå ringte
de for å spørre. Det ble en koselig prat.
Vi snakket litt om vårt felles arbeidssted og
de skillene som engang var, mellom funksjonær og arbeider. Jeg har vært heldig
og opplevd «begge sider», noe jeg aldri skjønte helt at skulle være noe skille.
Er ikke «ene siden» tilstede på en arbeidsplass, har ikke «den andre siden» noe
der å gjøre heller, er min tanke, den tanken hadde vi felles hun og jeg.
Hun hadde jobbet på «funksjonær» siden i alle
år og hadde sett de som kom opp til kontorene «med lua i handa» og hadde ikke
likt det hun så. Hun mente også at det ikke var noen forskjell på de i
produksjonen og de som jobbet på kontorene.
Jeg fortalte om en bekjent som hadde jobbet «på
gølvet» i et utall av år, en som kunne LUKTE på produktet vi skulle benytte og
fortelle om det var bra eller ikke! Han hadde ALLTID rett! Uten han måtte vi ha
tatt et utall av prøver, ventet på svar fra laboratoriet og så gjort forsøk,
før vi kunne benyttet produktet i produksjonen. Han var et UNIKUM! Slike ærbesfølk
tror jeg nesten ikke det finnes lenger!
Han hadde ALDRI vært ute av avdelingen sin, så
jeg dro han med meg rundt i fabrikken og opp til de «berykta fæle»
funksjonærene. Skal si han gjorde store øyne. Det var jo VANLIGE folk! Dette
snakket han mye om senere og han fikk et annet forhold til sjefene våre når de
kom innom produksjonen. Jeg tror han vokste på det at han nå VISSTE hvordan det
var rundt om. Han var ikke lenger uvitende, men var blant dem som visste at det
bare var vanlige mennesker vi jobbet sammen med, både «på gølvet» og blant
funksjonærer. Dette er noe ikke JEG glemmer heller. Det var en utrolig fin
opplevelse. Det var i grunn en ære å få være med han rundt.
Så kom vi inn på nålfilting, i telefonpraten
vår. Vår felles bekjente, og familimedlem av min tidligere kollega, drev nemlig
med nålfilting. Jeg fikk tilsendt bilder av to flotte nålfilta figurer og
tilbud om å få gå på kurs hos henne til høsten! DET var virkelig noe å tenke
på, det har jeg jo hatt lyst til å lære lenge. Skal se det blir nytt kurs på
meg til høsten! Tok jo tegnekurs sist, nå kan det hende det blir nålfilting!
GØY!!! Jeg gleder meg jeg og håper det passer for meg. Får krysse finga!!!
Avslutter med et lite Hans Børli dikt i dag.
Vi trenger kjærlighet i verden og dette kan
vel tolkes dithen også.
AURORA
Jeg ville skape ord med vinger.
Lyse, klare vinger
kantet med rødt, som hos
Aurorasommerfuglen.
Og ordene skulle sette seg på hjertet ditt.
Vippe sakte med vingene av morgenrøde.
🦋🦋🦋
Hans Børli, fra diktsamlingen Ved bålet, 1962.
Takk for at du både leser, liker og
kommenterer bloggen min! Ønsker deg en nydelig og solfylt ettermiddag, en
herlig kveld og natt, og unike flotte drømmer!
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!