Blogg nr.454- 28.07.2022 – Dagens dont. Tanketomt`a og tro.

Vi står på ..... 💓

Dagens dont

I dag skulle Gubbelille en tur på søppelplassen med et søppellass, jeg skulle på butikken for å kjøpe kaffe. Vi passer alltid på å kjøpe inn en kartong når kaffen er til 40 % på butikken.

Jeg gjorde mine innkjøp, var blant annet både i matbutikken og på apoteket.

 

På apoteket sjekket jeg om jeg fortsatt hadde resept på migrenetablettene mine. Det hadde jeg, men de hadde de ikke inne på lageret, så damen bak disken ville bestille til meg. Det var fint synes jeg.

Det var bare det at de visstnok ikke var å få tak lenger. Ikke i den styrken jeg brukte. Det sto ikke at de ikke ble produsert lenger, bare at de ikke var å få tak i. Det var kun tabletter i dobbelt så stor styrke som jeg bruker, som var mulig å få tak i. Nå må jeg altså be legen min om sterkere tabletter (!) for migrenen min, da dette slaget er et av de merkene jeg tåler. Tåler ikke alt jeg og var jo så glad for at jeg hadde funnet noe som virket. Ja, ja…. Jeg får kontakte legen da.

 

Da jeg gikk inn på butikken sto det en yngre kar å «hang» over rekkverket utenfor. Tja, han hviler vel litt tenkte jeg.

Da jeg kom ut fra senteret sto han fortsatt der og «hang»……

Nå gikk jeg bort til han og sa, litt sånn med «morsom stemme»: «Du står BARE og hviler vel?»

Han titta opp på meg og flirte og sa: «Ja, jeg står BARE og hviler.»

Da skjønte jeg at jeg ikke måtte ringe sykebil i alle fall…. 😉

Håper han fikk hvilt seg godt og klarte å sykle videre.  

 

Tanketomt`a og tro

Jeg så et program, sent i går kveld, så sent at det faktisk ble i dag, når det var slutt.

Det var om to par som levde ut sin Gudstro i et kloster her i Norge. De var gift, hadde to barn hver og levde av gaver og donasjoner, og av de de kunne dyrke og benytte av husdyr. De hadde blant annet sauer, dyrket både poteter og grønnsaker, sanket urter i naturen og brukte altså det naturen ga dem.

De hadde gått en lang vei for å komme fram dit de var i dag, de hadde lang og grundig utdannelse, den ene damen var utdannet lektor og mannen hennes var utdannet økonom. De hadde vært med i et band som faktisk hadde spilt på kjente store spillesteder. Det var spesielt det ene paret vi fulgte, det var de som hadde startet klosteret. Altså et asketisk liv i langs en stor fjord i Norge et sted.

Du verden så interessant det var å følge dette ene paret. De valgene de hadde tatt, de hadde nok også hatt det tøft med familier som nok ikke skjønte deres valg. «De måtte da ha jobb», «de måtte da leve av noen, betale skatt» osv, var utsagn de stadig fikk høre.  

De var sterke i sin tro, de var sikre på at de hadde valgt rett. Deres liv skulle være å be og gå i forbønn for både kjente og ukjente og for hele Norges land. De hadde faste bønnestunder og de levde ut det de trodde på, uten å «prakke» dette på andre. Selv barna mente de måtte få ta egne valg om sin tro, når de ble gamle nok. Nå var barna med på bønnestunder om de ønsket det.

Jeg blir så fasinert av slike mennesker.

Jeg må bare si at jeg beundrer de som klarer å være så klare og faste i det de tror på.

Jeg er nok mer ei «vaglehøne». Har familie både innenfor kirkens vegger, blant Jehovas Vitner, Frelsesarmeen og blant andre frikirkelige bevegelser. Jeg har vokst opp med masse «kristendom», religioner, av ulike slag, jeg har leika i kirka mi, blitt døpt, konfirmert og gift, fulgt i begravelser av både nære og kjære og har i grunn hatt et naturlig og nært forhold til kirka.

Likevel er jeg nok ikke det noen kaller en «personlig kristen», men jeg er overbevis om at jeg har min barnetro og at det finnes noe som er større enn oss «der ute».

Jeg er ikke misunnelig på de som har så sterk tro, men jeg beundrer dem som har det. Jeg tenker at de må ha det godt med seg selv og være takknemlige for at de har så sterk tro.

Programmet var i alle fall interessant synes jeg.

Jeg fikk stor respekt for disse menneskene og HAR stor respekt for de som følger sin tro, ikke de som er ekstremister i sin tro, men de som gjør godt, går i forbønn, tror på vitenskapen, men samtidig har sin tro og lever sitt liv til beste for seg selv og andre.

 

Takk for at du leser, liker og kommenterer bloggen min. Takk for at du leser om de hverdagslige syslene, om tvil og tro, om turer og ellers alt en pangsjånist twitrer om.

Må ettermiddagen og kvelden din bli god, natta fin og drømmene artige som eventyr!

Sier GOD NATT 

med svaneparet mitt under månesigden. 

💓