Blogg nr. 512 – 24.09.2022 –Dagens dont. Tanketomt`a deler et Børli dikt.

Titt titt ......

Go` lørra....💕

Dagens dont

Vi har hatt overnattingsgjest i natt. 😊

Hun hadde hatt en flott kveld med mange gamle venner, gode samtaler, gamle minner og mye moro. Tenk at jeg har en datter som gikk ut fra ungdomsskolen for 31 år siden! Og hun er «sutten» ikke eldst engang!!!! Jada, man eldes….. 😉

 

Gubbelille dro på jakt i morgentimene i dag, etter en natt med maveknip og dårlig søvn. Men jakte…. ja DET skulle han gitt! Ikke at det ble noe jaktutbytte, men opplevelsen er mer enn halve moroa. 😉

 

Jeg sto opp og lagde en ny ladning med krabbesalat i dag, litt annerledes enn den forrige, men du verden så god! (Om jeg skal si det sjæl! 😉 ) Datteren likte den så godt at hun fikk med seg et glass hjem. Koselig! 😊

 

Overnattingsgjesten vår. 

Vi spiser lunsj.💚

Da Gubbelille kom hjem, etter jakta, tok vi litt lunsj. Det ble hjemmelagede vårruller, og det smakte også veldig godt. Vi kosa oss som bare det alle tre. Hyggelig når maten faller i smak.  😊

Vi koser oss alle tre. 💖

Nå har «jentungen» reist hjem, så nå er vi «gamle» alene igjen.

 

I kveld blir det Bali gryte med kylling. Får håpe det smaker også.

 

Skulle vært heiagjeng på fotballkamp i dag, Gubbelilles eldste barnebarn spiller jo fotball. Men det falt i fisk gitt…. ☹ Ryggen min spiller ikke på lag etter jobbinga i går, så jeg har tatt det veldig med ro i dag. Torde ikke stå ute og bli kald i dag, får heie dobbelt neste gang da!!! 😊

 

Tanketomt`a deler et Børli dikt

Et dikt om treets liv nå på høsten, synes jeg passer bra.

Høsten…som vårt liv, vi som er i de eldre klasser har vel startet på «høsten» i vår livssyklus.

 

Jeg tenker sånn at vi begynner med våren i vår livssyklus-stadie, først med barnets nyskjerrige sinn, videre til sommeren og ungdommens ivrige, standhaftige stahet, egenvilje og livsbajaende væremåte, så kommer høsten…. vi eldes, kommer i det vi kaller middelalder med store barn, gamle foreldre, jobber, ansvar og bekymringer, men også gode dager og opplevelser, vi slutter med vinterens kalde, lange mørke dager. Vi blir gamle, men kan heldigvis leve gode liv, eie tiden vår, kose oss i selskap med hverandre, eller alene. Noen blir ensomme, andre har et rikt sosialt liv.

 

Nå tenker jeg at jeg vil takke for Facebook! Ja, TAKKE!

Vi som blir eldre nå har en UNIK sjanse til å ha kontakt med andre, med familie, naboer og venner. Ingen av de som ble eldre før oss har hatt denne muligheten. Jeg håper at flest mulig griper denne sjansen, er på Facebook og andre sosiale medier så «lenge det går blod igjennom oss», som en viss sang indikerer.

 

Vi kan HOLDE kontakten «to the bitter end» om vi klarer. Vi kan «prate», diskutere, minnes, fortelle hverandre vitser og ha ET LIV, selv om vi ikke klarer å gå ut, selv om vi blir sengeliggende, så derfor TAKKER jeg Facebook for denne flotte unike sjansen jeg har til å holde kontakten med alle de jeg ønsker og vil!

 

Så treets levetid gir meg mange tanker om det å leve!

 

TREETS LIV

Med sinnet kjølig dugget

av høstkveldens himmel i vest

rusler jeg ensom over markene,

- de plogvendte høstmarkene

som slikker føttene mine med

sin ru tunge av jord.

 

Det lever inne i skumringen, puster

av lauv og greiner.

Treets liv

synger i vinden

som et rop fra strender:

- Stans! Det er HER.

Men jeg er menneske:

evig framme

vandrer jeg mot målet.

 

Og treet blir hos meg.

Rører min vilskne drøm

i plutselige glimt av gjenkjennelse.

 

            - Hans Børli -

fra diktsamlingen "Brønnen utenfor Nachors stad"

 

Takk for at du leser, liker og kommenterer bloggen til en aldrende tjei ( 😉 ), det setter jeg stor pris på!

Ønsker deg en herlig lørdagskveld og natt, og selvfølgelig mange vakre drømmer!

Natta! 💚