Blogg nr. 544 – 26.10.2022 –Dagens dont. Tanketomt`a med et budskap om å respektere hverandre.

Ha en fin dag! 💓

Dagens dont

I dag var det dags……

Det var dags for fam.dama til å reise hjem til leiligheten sin. Etter to uker med prat, mat, show, aksjonshjelp, strikking, handling og mer skravling var det nå tid for hjemreise.

Fam.dama skulle ta buss fra Hokksund og et stykke videre, før hun skulle bytte buss og reise resten av veien med den.

Hun pakket etter alle kunstens regler, heldigvis hadde hun strikka opp alt garnet, så det slapp hun å befordre himattatt, men garnet var bytta ut med et par bøker, så litt ekstra ble det jo…. 😉

Gubbelille og jeg fikk dama ut i bilen og kjørt henne til bussholdeplassen. Det gikk så greit så. Ble vel 10-15 min å vente, men det synes hun var veldig greit, for hun likte å komme GODT i betiss når hun skule ut å reise. Siste beskjed var at hun var satt seg på siste bussen hjematt og var godt i rute.

 

Fam.dama.

Gubbelille holder på i gården og i garasjen i dag, han rydder og ordner og skal visst ha det på stell til snøen kommer.

 

Jeg skal på symøte i kveldinga og treffe girlsa. Det blir koselig. Vi «ungdommane» har`e morosåmt veit dere…. Vel… ungdommer var kanskje å dra det LITT langt…. 😉 😊

Men jeg lurer på om man ikke er i ungdommen i ungdommen, og så blir det litt ungdom i «middelalderdommen», og til slutt litt sånn ungdomshuer i alderdommen! (UngdomsHUER, for KROPPEN er IKKE ung lenger!!! 😊 ) Ja, ja…. godt en kan følge med litt da og ikke er helt susa.

 

Girlsa!

Gubbelille skulle få middag hos en av unga i dag, jeg får vel noen godsaker på symøtet. Jomen meg er vi heldige vi Knausen folka! 😊

 

Skal på middag....

Tanketomt`a med et budskap om å respektere hverandre.

Et minne dukket opp i dag, og det er til littettertanke, så jeg deler det med dere.

 

Et ekteskap er ikke bare en avtale mellom to mennesker – det er også to familer som knyttes til hverandre. Noen ganger går det bra – andre ganger går det ikke like bra.

 

Da Scott møtte sin svigermor, skjønte han raskt at de ikke kom til å bli bestevenner. Men etter syv år, tok livet til Scott og kona en brå vending som skulle forandre livene deres. Scotts kone ble diagnostisert med leukemi da hun var 30 år gammel.

 

Det var da Scott lærte noe veldig viktig, som han nå vil ha hjelp til å dele videre.

 

Dett skriver Scott (kilde):

 

 

Dette er Sharon.

 

Hun har lært meg å aldri dømme noen på forhånd, at det er viktig å se noen for hvem de er, ikke for hvem du tror de er.

 

Første gangen jeg traff min svigermor hadde jeg vanskelig for å forstå hennes brede dialekt, fra sørstaten Virginia.

 

Hun virket også litt som en diktator, på en passiv-aggressiv måte. Men jeg visste at hun betydde veldig mye for mitt livs største kjærlighet, så jeg lærte meg å akseptere henne, slik mange av oss gjør når man gifter seg.

 

Etter syv års ekteskap visste jeg fortsatt lite om min svigermor.

 

Men da kona mi fikk leukemi da hun var 30 år gammel og legene gav henne 10% sjanse for å overleve året ut, ble våre verdener krysset, og livet forandret seg for alltid.

 

Sharon tok stille tilbake rollen hun var født for. Hun flyttet sammen med mannen sin, en eldre Vietnam-veteran, inn i huset vårt for å pleie kona mi.

 

I to år gikk hun på butikken og kjøpte all maten vi trengte. Hun lagde nesten hvert eneste måltid, vasket og gjorde rent, kjørte meg og kona mi til nesten hvert eneste av de 300 sykehusbesøkene vi var på, og hjalp til med å sortere tusenvis av piller.

 

Hun passet alltid på at kona mi tok medisinen sin da hun måtte. Hver eneste time, hver eneste dag.

 

Og mens hun gjorde alt dette, ble hun selv diagnostisertmed kreft. Selv da tok hun vare på alle, hele tiden. Da ble operert for brystkreften hun hadde. Da hun gikk gjennom cellegiftbehandlingen.

 

Hun nynner for seg slev hver dag når hun jobber. Hun snakker med seg selv når ingen er der og lytter. Og hun går hver dag rundt ydmykt og verdig.

 

Jeg tok dette bildet før jeg dro på jobb en dag. Hun visste ikke jeg var der.

Dette, mine venner, er hvordan en helt ser ut. Hun venter på at havregrøten skal bli klar, en grøt hun har laget omtrent 300 ganger siden min kone ble syk.

 

Min svigermors hår er borte på grunn av cellegiften. Men hun nekter å slutte å ta hånd om kona mi, til tross for at oddsen er i mot henne.

 

Det er ikke alle som har en ekte superhelt i livet sitt. Men hele meg er evig takknemlig for at jeg har fått oppleve det.

 

Vi har nok alle noe å lære av Scotts historie. Det vil alltid være mennesker i livene våre som er vanskelig å komme overens med – men la oss gjøre alt vi kan for å elske dem likevel.

 

Etter alle årene med frustrasjon over svigermor, skjønte Scott til slutt hvilken fantastisk kvinne hun virkelig er.

 

Del gjerne og spre budskapet til Scott!

 

Takk for at du liker, leser og kommenterer bloggen min. Livets betraktninger og hverdagslivet på Knausen.

Natta!!!

Ønsker deg en flott kveld og natt, og mange søte, uskyldige drømmer. 😉