Blogg nr. 576 – 27.11.2022 - Dagens dont. Tanketom`a gleder seg til Adventstida med et Hans Børli dikt.
Dagens dont
I dag har vi hatt en UTROLIG fin og koselig dag!
Som jeg nevnte i går så har jeg nå i to dager hatt «verdens
beste jobb». Jeg har jo vært «Ute-Nissekone» i gamle Hokksund denne helgen og
det er en kjempetakknemlig jobb!
Jeg får glede alle barna som kommer på besøk til
arrangementet der. Og blidere unger ser du sjelden! 😊
I dag fikk jeg i tillegg lov til å dele ut godteposer til de som var utstillere eller hjalp til med arrangementet, skal si det var mange blide fjes da jeg!!! 😉
Og Gubbelille var Nissemor-hjelper i dag, han var det i
går også. Fylte opp Nissemor-sekken og bar og ordnet Godt å ha en hjelper!
Jeg var også en runde inne hos utstillerne, jeg måtte ta
meg en titt på alt det fine.
Den ene utstilleren har jeg blitt «kjent» med via
Facebook og i går fikk jeg hilst på henne på «årntli`», og fikk en god klem
også. I dag fikk jeg et NYDELIG «helse-hjerte» av henne. Ett hun hadde strikket
selv, hun er FANTASTISK flink! Det er kunststrikk hun driver med! Vakkert! Jeg hadde hjulpet henne litt tidligere,
derfor ville hun gi meg dette hjertet. Hun synes jeg var omgitt av kjærlighet,
så hun vill gi meg masse god helse, sa hun. Jeg ble så glad og for en presang da! Ble helt
rørt jeg, og visste nesten ikke hva jeg skulle si, men fikk stotra fram en takk…
håper jeg…. Heldige meg! 😊
Så hadde jeg en koselig prat med noen av våre Ukrainske
venner, de hadde en utstiller bod, med flotte ting som er typiske for Ukraina. Etter
praten fikk jeg en klem og jomen fikk jeg ikke en nydelig Ukrainsk garndukke,
den minnet meg om barndommen min… da hadde jeg en dukke nesten som denne. Skal
si det var hyggelig og koselig å få. Jeg blir rørt av slikt jeg, blir litt satt
ut liksom, men synes jo det er så koselig at jeg nesten ikke har ord. 😊
Etter dagens «Ute-Nissemor-karriere» bar det hjemover.
Vel hjemme ble det en hvil og så skulle vi på julegrantenning
på feltet der sønnen og svigerdatteren til Gubbelille bor, med sine tre barn. Dit
skulle også Gubbelilles andre barn, og barnebarn, det skulle være en riktig
hyggelig seanse for små og store på feltet.
Da vi kom, brant det lystig i et par bålpanner og det var
ennå noen minutter til treet skulle tennes.
Alle unger, små som store var på plass. Da ser jeg ei som sitter med en gitar på en krakk ved den ene bålpanna, det var da noe kjent med denne nisseluedama…..
Jeg strena bort og jadda…. en gammel kjenning gitt! SÅ superkoselig! Det ble både klem og prat og det viste seg at hun og mannen var initiativtakere til denne samling og julegrantenninga.
Vi hadde gang rundt juletreet, vi sang av full hals og
jomen kom ikke nissen også! MED poser til alle barna! Dette var kos asså! Nå
var det andre gangen, så nå var det tradisjon, sa initiativtagerne. Vi måtte
love å komme igjen neste år, og kanskje ville vi se hverandre før det også,
håpet vi.
Må si dette har vært en dag etter mitt hjerte! SÅ mange
flotte unger! Både ukjente og bonusbarn!
Heldige oss!!!
Nu er det tid for hvile og energisamling til ny dyst til
helgen! 😉 Gleder meg til det også! 😊
Tanketom`a gleder seg til Adventstida med et Hans
Børli dikt
Advent er ei god tid, ei tid for å glede seg, glede seg
til jul, til solen som snur, til lysere tider, vi har mye å glede oss til, tenker
jeg. 😊
Jeg deler et dikt av Hans Børli i dag, vi har mange fine
adventsdikt, men jeg velger meg dette, denne første søndag i advent.
Lyset
Øde, blåsende kvelder
da hanen gol døgervill i skymmingen
og skogen pustet mørke.
Mor på tunstien,
lita, lutende mot nordavinden
mens snøfnugg vinglet som møll
i ljøsken fra fjøsløkta.
Med blåfrosne hender vernet hun
den blafrende flammen mot vinden.
Og hver gang samme undring: at
hun maktet å berge lyset
brennende
gjennom blåst og snø.
Hans Børli,- Brønnen utenfor Nachors stad, 1966.
Takk for at du liker, leser og kommenterer bloggen min! Ønsker deg en nydelig første søndag i advent, en god kveld og natt, og mange vakre drømmer! 😊
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!