Blogg nr. 606 – 27.12.2022-Dagens dont. Tanketomt`a deler en historie til ettertanke….

 

Hverdagslykke....💓

Dagens dont

Så er det en hverdag midt i alle helligdagene, den første hverdagen i denne romjulsuka.

Det har vært et nydelig vær her på Knausen i dag, sola har skint over tretoppene og på Holtefjell i det fjerne. En ordentlig skikkelig vinterdag, med passe kulde, solskinn som glitrer i snøen, og en blå, blå himmel… og dagene blir stadig lengre, vi går mot lysere tider og varmere vær….

 

En nydelig dag, med Holtefjell i bakgrunnen.

Gubbelille har jobba ute i dag. Han har måka gårdsplassen og gårdsveien. Det er tungt og snøfreseren er ikke av de nyeste, så det ble noen ekstra tunge tak av den grunn.

Han var helt svett da han endelig ga seg og kom inn.

Da hadde han i tillegg vært en tur hos sønnen og hjulpet han med å få fram bilen. Det blir mye snø på tak og «gardsplass» når bilen står stille noen dager.

 

Gubbelille på "jobb". 

Jeg har rydda i kjøleskapet i dag, og det TRENGTES skal jeg si deg! Det har visst vært noen juledager med ribbe, pølse, medisterkaker og den slags så jeg…. kjøleskapet var «stappfullt» av diverse julemat, som måtte organiseres, legges vekk, kastes og ordnes med. Vi kaster ALT for mye mat her i huset, ja generelt i Norge kaster vi for mye! Vi lager for mye, tar opp for mye, vi er så himla redde for ikke å ha NOK mat at vi er helt huggærne.

I dag sa jeg til Gubbelille at vi fra nå av skal ta opp mindre enn vi tror vi må ha, da blir det kanskje AKKURAT passe. 😉

Vi må jo gjøre noen grep angående dette i alle fall. Det er FLAUT å kaste SÅ mye når vi vet at det er utrolig mange som faktisk sulter. Vi må ta oss sammen! Helt sant!

Men… gammal vane er vond å vende den…. Vi får gjøre et forsøk da, i det minste….. «Alle monner drar, sa musa, og tissa i havet….»

Kjøleskapet ble i alle fall ryddig og greit. Og mat? Ja, DET har vi nok av! 😊

I går var det fiskegrateng i dag blir det kyllingfile. Og ribbe, pølser, medisterkaker er det igjen så det monner… det er visst bare å eta videre….

 

Ordna kjøleskapet i dag.....

Så har jeg fått tatt ned klær og lagt sammen, putta i skap og skuffer, fått vaska ny klesvask og hengt opp…. Produktiv asså! 😊

Kvelden har kommet på her også, det er «mørt» ute, Gubbelille har satt seg i sofaen med morgenkåpe på, han ble jo både våt og svett etter «utetreninga» i dag, nå er det hviletid.

 

Gubbelille har hviletid.

Jeg skriver «dagens dont/blogg», det er rolig å godt i heimen, TV`n sender et reiseprogram, det er fyr i peisen, godt og varmt i stua, julelysa skinner om kapp og julegodt`n er innafor rekkevidde, sammen med kaffikoppen.

Det Gode Liv på Knausen! 😊

 

Det Gode Liv 💕

Tanketomt`a deler en historie til ettertanke….

Her om dagen fant jeg en historie om to babyer i mors liv….

Dette fikk meg til å tenke på våre liv her på jorden, hva kommer etter dette livet? Kommer det noe etter dette livet?

 

I en mors livmor ligger to babyer. Den ene spør den andre: "Tror du på et liv etter fødselen?" Den andre svarer: "Ja, selvfølgelig. Det må være noe etter fødselen. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere."

"Tøys," sier den første. "Det er ikke noe liv etter fødselen. Hva slags liv skulle det være?" "Jeg vet ikke,” sier den andre “men det vil være mer lys enn her. Kanskje kan vi gå på bena våre og spise med munnen. Den første svarer “Det er absurd. Å gå er umulig. Og å spise med munnen? Latterlig! Navlestrengen gir oss næring og alt vi trenger. Men navlestrengen er så kort. Livet etter fødselen er logisk umulig."

"Vel, jeg tror det må være noe”, insisterte den andre “og kanskje det er annerledes enn det er her. Kanskje trenger vi ikke denne fysiske navlestrengen lenger”. Den første svarer, "Nonsens. Og dessuten, hvis det finnes noe mer, hvorfor har ingen kommet tilbake derfra? Fødselen er slutten på livet og i etter-fødselen er det ingenting annet enn mørke og stillhet og glemsel. Den fører oss ingensteds".

"Vel, jeg vet ikke," sier den andre "men vi vil helt sikkert møte Mor, og hun vil ta vare på oss." Den første svarte: "Mor? Tror du virkelig på Mor? Det er latterlig. Hvis Mor eksisterer, hvor er Hun nå?" Den andre sa: “Hun er overalt rundt oss. Vi er omsluttet av Henne. Vi er av Henne. Det er i Henne vi lever. Uten Henne hverken kunne eller ville denne verden eksistert". Den første sa: "Vel, jeg kan ikke se Henne så det er bare logisk at Hun ikke eksisterer."

Til dette svarte den andre: “Noen ganger, når du er i stillhet og fokuserer og virkelig lytter, kan du oppfatte Hennes nærvær og du kan høre Hennes kjærlige stemme som snakker til oss fra oven”.

-(Kornelius Novak)-

 

Jeg funderte litt på dette her, og historien kan også settes i perspektiv og opp mot våre liv, hva vi tror på, hva vi ønsker å tro på, og så da, hva jeg jo VISSTE at kom etter en fødsel.

Men jeg vet egentlig ingenting om hva som er etter dette livet, akkurat som babyen ikke visste hva som kom etter deres liv i livmoren. Er jorden vår andre livmor tro? Den første er vår mors, den andre er vår jord….. og så da….?

Det er jo nesten så det er spennende…. Hva kommer, hva vil vi oppleve, er det noe, hva er det….???

Vel, den som lever får se da vel…. 😉

Historien ga meg noen spørsmål og den var da uansett litt fin, ikke sant?

 

Takk for at du leser bloggen min, for at du trykker liker og for kommentarer som kommer, tusen takk! Ønsker deg en flott hverdagskveld og natt, og mange flotte drømmer inn i natten! 😊

God Natt! 💚