Blogg nr. 632 – 22.01.2023 – Dagens dont. Tanketomt`a med frustrasjon.

Det går mot vår og sommer......💓

Dagens dont

Dagens dont blir nok ikke verdens største…. Søndagsroen er så absolutt til stede her i dag. Blir nok kun en middagslaging som vil ta plass her på Knausen i dag ja.

Men jeg skrev litt i går kveld som jeg vil dele i dag. Om du er enig eller ikke, så er du helt sikkert litt frustrert du også…. Hvem er ikke det……?

 

Jeg ER frustrert...

Tanketomt`a med frustrasjon

Helsetjenester, eldreomsorg, fastlegeordningen, rus og psykiatri…. m.m….

I går kveld kjente jeg på stor frustrasjon. Stor! Igjen var det store politistyrker på plass i nærområdet rundt oss. En hvor det nok gjaldt psykiatri og visstnok et slags våpen som kunne gjøre stor skade involvert iflg politiet,  og et annet sted hvor det var rus og knivstikking, ambulanse og politi involvert. Stadig er det noe forferdelig som skjer. Brennpunktet, nå i uken som var, fortalte oss om eldre demente mennesker, som IKKE fikk plass på sykehjem, og som var livredde hjemme, og ikke visste om det var natt eller dag.

Så her kommer min frustrasjon, skrevet en sen lørdagskveld i årets første måned.

 

Norge, verdens rikeste land.

Verdens beste helsetjenester.

Omsorg for alle. 

Alle skal med.

Alle har krav på…….

 

Vi er gode med ord i dette vårt lille land!

Men hva i alle dager mener vi med disse orda?

Stadig vekk hører vi om at innen helse så svikter både det ene og det andre. Noe så enkelt som at en pasient flytter fra et sykehus, til et opptreningssenter, og så hjem, kan medføre at ingen får beskjed om at vedkommende nå er hjemme, og derfor får vedkommende ingen oppfølging og ender som død og blir funnet etter x antall dager. Beskjeden er gitt kun muntlig, sies det fra helsesiden i denne saken.

Ja, da er jomen meg rutinene deres dårlige, altfor dårlige. Dette bør medføre en konsekvens for hele dette systemet og ikke finne syndebukker, men finne skikkelige oppfølgende rutiner heller.

 

Folk dør av dårlige rutiner!!!!

Så leser vi om ungdommer som er innen barneverninstitusjoner, som rømmer, som tar overdoser, som til og med dør. Nå sist et enegget tvillingpar, jenter. Ikke noen unik sak dessverre, man skal jo ha det som «hjemme» på disse institusjonene og ungdommene skal kun snakkes til, slik at de forstår alvoret. Jepp…. hvem ungdom skjønner sånt da??? IKKE noe er farlig i den alderen, alt skal helst prøves og tilsnakk er det bare «dustefolk» som driver med.  Ingen har jo lov til å «ta» i en ungdom, eller gi noen konsekvenser, for ungdommene kan jo lovene bedre enn oss voksne. Og SIER det.

Institusjonen er vel de beste salgsstedene for rusmidler også… bruker du ikke noe før du kommer dit, er det fort gjort å begynne når du er innenfor dørene.  Joda, har vært «medhjelper» for ungdommer  der også.

 

Disse skoene skulle ha tilhlrt LEVENDE mennesker.....

men rusen tok de vekk.....

Kommer man til psykolog så kan man jo selv fortelle hva man vil og ikke vil. Psykologen sitter jo bare og sier «Vil du dette da?» «ER dette noe du ønsker?» Og om man ikke ønsker det som blir foreslått, så skjer det ikke. Og ja, jeg HAR vært med i slike samtaler, så ikke fortell meg at det ikke er slik. Skulle virkelig ønske det var annerledes. Skulle ønske at man brukte konsekvenser, virkelig ga konsekvenser når noe er helt ute og kjøre.

Nei, ansvarsfraskrivelse er nok det vi er best på i Norge.

 

ALLE trenger en klem....

men NOEN trenger noe MER....

Vi ELSKER frivillighet i Norge. Ikke jeg. Jeg har jobba med frivillige i 12 år. Flotte folk! Men å bruke frivillighet i helse, i omsorg og innen rus og psykiatri virker jo ikke. Det er ikke alltid at medbestemmelse er det rette. Hvorfor bruker vi det da???  Hvorfor skal de som trenger hjelp få så mange valg, og helst valg som IKKE medfører hjelp det hele tatt? KLARER vi ikke å ta grep, tenke nytt, slippe opp litt, men gi konsekvenser der vi ser det trenges? Ansvarsfraskrivelse igjen…..

 

......men noen trenger også behandling.....

I eldreomsorgen har vi sykehjem. Flott det. For sjuke folk.

Men hva med friske oppegående REDDE folk da? De som skal bo «lengst mulig hjemme, for det er så fint». Fint for hvem??? De som er livredde, men som i alle fall IKKE tør å si det til hjemmesykepleien. De er så redde for å være alene, for å falle, for innbrudd, for å være uten besøk/hjemmetjeneste, at de nesten blir syke av dette. Men de er så redde for å miste tilbudet de har, at de faktisk påstår i alle undersøkelser at de «har det SÅ fint hjemme» og at de klarer seg SÅ godt, at det ikke ligner noe. De er livredde. Som tidligere leder for en frivilligsentral har jeg ikke tall på alle de eldre menneskene som jeg satt med i telefonen i både en, og en og en halv time, for å trøste, for be de si i fra, forklare at de ikke mistet noe tilbud, men det var ikke snakk om at de ville si noe. «Kommunen» var visst det store uhyret. Jeg gråter av den «eldreomsorgen» vi «liksom» har i Norge i dag.

Og ble jeg hørt når jeg sa ifra? Nei, jeg gjorde ikke det, Jeg følte at jeg løy, at jeg fant på ting, og at slikt måtte jeg ikke si. Det var en dårlig følelse jeg fikk i de møtene.

«Møte mellom mennesker», er et slagord innen frivillighet. Det ønsker jeg meg. Møte på et GAMLEHJEM, mellom mennesker, som er oppegående, er trygge, har det godt og kan sitte å ha hyggelige samtaler med «naboen». Ikke på et sykehjem når man er nesten 100 år og demet. Da er det andre ting man trenger.  Jeg vil ha tilbake gamlehjemmene.

 

Alene.....

Fastlegeordningen. Bare en ting å si om den; Den er en VITS! Legene flykter jo fra hele ordningen. Kanskje på tide å evaluere?

 

Leger trenger ET HJERTE for jobben sin også!

Sykehus? Vel, nå skal man visst ikke komme på sykehus å få hjelp når man har «visse» sykdommer heller. Hva skal vi med sykehus da? Man blir jo bare kasta inn, operert kanskje, og ut samme dagen. Rekonvalesens? Nei, det er gammaldags. Rart at så mange ble friske før da….? Når de fikk hvile og komme seg etter et inngrep eller en sykdom.

 

Vel, dette er mine opplevelser og betraktninger. Andre har sikkert helt andre opplevelser enn meg og jeg respekterer det. Dette er min frustrasjon, etter mye omtale av slike saker i media i den siste tiden.

 

Alt for mye er helt ute å kjøre i Norge i dag.

Fattigdom blant annet. Det er også et viktig tema.

Strømregninger…..

Høye renter……

Matpriser som skyter i været…..

Hva skal pengene vi har i felleskassa gå til, er et spørsmål.

Bør alt sees på, på nytt, med nye øyne?

Hva er viktigst?

HVA skal prioriteres? Trenger ALLE å få av felleskassa? Kan noe «skyves» over på de som ønsker å drive med «sine» ting?

Noe MÅ faktisk settes opp mot noe annet. Slik er livet, fullt opp av valg. Alle mener jo sine saker er viktigst, men om vi går litt i oss selv så klarer vi vel å finne de aller viktigste sakene å gå for.

Jeg sjøl vil heller ha god helse og omsorg på alle plan, enn kanskje å gi masse penger til religion og hobbyforetak. Når vi har retta opp det viktige, vil jeg kunne gå for skaperverk, hobby, moro og lek. Men først vil jeg overleve!

 

Vi LEVER!!!

Takk for at du i dag leste min frustrasjon! Takk for at du leser, trykker liker og kanskje kommenterer bloggen min. Ønsker deg en alle tiders søndag, både kveld og natt, og mange nydelige drømmer om et rike hvor alle har det bra! 😊

GOD NATT!

SOV GØDT!

💚