Blogg nr.641- 31.01.2023-Dagens dont. Tanketomta med et ettertankens dikt.
Dagens dont.
Det var ingen god mårra i dag gitt…. Kjentes som jeg ikke
hadde sovi ett eneste minutt, men det har jeg nok, det har nok vært en blund
innimellom, men klokka gikk sakte fram til mårran kom. ☹
Hadde klokka på vekking også i dag, store planer om en
tur på uttsia kåken, men det slo jeg fort fra meg. Kom meg ut`a senga da klokka
ringte, gikk ut i stua, men etter litt vurdering gikk jeg inn i senga igjen. Sov ikke noe særlig da heller, men fikk da
hvilt. Dumt med slike netter asså! Tenker på de som ofte har det sånn…. Når Ole
Lukkøye ikke vil komme på besøk. Føler meg heldig som ikke har det slik ofte,
det ska` sies! 😉
Gubbelille er ute med snøfreser`n i dag han, ute på
terrassen. Fint å få vekk litt av den snøen også, blir tungt med all snøen.
Kommer det sol er det godt å sitte der ute, har en liten skjerma krok som kan
brukes. Da er man i ly for vind og sno.
Gubbelille er jo ikke bra i ryggen sin, så han står opp i
otta for å «gå seg te`», det hjelper litt heldigvis, men da setter han seg i
stua for å få litt annen sovestilling ei stund. Sitter som «en prest» i sofaen
under pleddet han. 😉
Blir vel sånn når alderen krever sitt da ve? Rygg, nakke,
knær og alle andre bevegelige deler blir lissom litt stivere med åra. Ja, ja….
vi får forsøke å bli så «bevegelige» som mulig. Det er jo bedre om sommeren,
alt er bedre da, lysere, luftigere, varmere, solskinn og blå himmel, mindre
klær på kroppen og så mye, mye mer ute. Kjenner jeg gleder meg til sommeren ja.
Tanketomta med et ettertankens dikt.
I 2016 fant jeg dette diktet, som gikk rett til hjertet
på meg, og i dag deler jeg det i bloggen her med dere. Tenk at det fremdeles
har relevans. Tenk at det kriges i vår nærmeste «bakgård», barn BLIR drept bare
fordi noen voksne ønsker mer makt enn de fortjener.
Du vesle vakre jente.
Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,
for ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.
Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,
og den barneglade låtten din, han tagna då det small
Slik går det, vesle jente, når dei hjernevaska menn,
ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug
brenn,
Når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og
gru
og uskuldige lyt ofrast, men det visste ikkje du.
Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,
måtte fylgje deg i døden. men du har ein liten bror
som fekk begge
beina krasa. Alt var berre blod og skrik,
då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik
Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust
fram,
men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.
For det finst så mange bomber, og på sterke makters
vis,
ser dei magre , svoltne ungar, som ein bra og naudsynt
pris.
Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,
dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og
gløymt
Utan makt er våre tårer ,sorga grenselaus og sår.
Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.
Å vesle, døde jente, om det finst ein himmel til
med ein Allah eller Jahve, som på rett og rangt ser
skil,
må du bede for dei styrande i alle verdens land,
at dei byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.
-Marie
Lovise Widnes-
Takk for at du liker, leser og kommenterer bloggen
min. Må kvelden og natta bli særdeles fin, og drømmene mange og vakre. 😊
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!