Blogg nr. 695 – 26.03.2023 – Dagens dont. Tanketomt`a med et dikt om barna, som jeg har oversatt, og en historie om å miste seg selv, eller det å bli gammel, usett.

God søndag!!! 💓

Dagens dont

Jippiiii! Blir været i dag toneangivende for sommeren som kommer, så blir jeg glad! Her skinner nemlig sola som bare det og det borger da for finvær lell!!! Snøen er jo plass ennå, selvfølgelig(!), men håpet om en god varm sommer har nå tatt plass hos meg! 😊

Heldigvis var dette gårsdagens vær!!!!

God «sommer-søndag» dere! 😉

 

Hadde en riktig hyggelig telefonsamtale med en tidligere kollega. Dessverre var mannen blitt sendt på sykehus for både operasjon og behandling nå, FORDI han mente at «halsvondten» han hadde, «snart ville gå over», noen den altså ikke gjorde og endte med både legebesøk og innleggelse på sykehus. Som kona sa: «Sta mannfolk!» ☹

Det har hun nok rett i tror jeg, men kjenner meg litt igjen selv også…. «Det går over….engang…», sier jeg også. Vi bør nok være mer «på høgget» i den aldersgruppa vi er i nå. Litt flinkere til å gå til legen kanskje….

Vi prata lenge og det var skikkelig koselig! Mange kjente ble nevnt og gamle minner kom fram. Kanskje tar vi et treff til sommeren, DET håper jeg vi får til og at flere av de gamle kollegaene kan komme sammen til et uformelt treff. Krysser fingre for at det blir noe av!!! 😊

 

Mulig mennene gjør det samme....? 😉

Gubbelille har lovet meg vafler i dag! Vaffeldagen var jo i går, men da orket vi ikke vafler, så i dag blir vaffeldagen vår! 😊

 

Jeg har fått ferdig dette hekle-prosjektet mitt. Ble fornøyd jeg. «Ble slik koselig bestemorjakke,» sa Gubbelille, det har han i grunn rett i. 😉

 

Bæssmorjakka....

Sporten tikker og går på TV, jeg drikker kaffe, Gubbelille har tatt et friminutt og er og starter Bobilberta (vi har jo nøkler nå 😊).

 

Tanketomt`a med et dikt om barna, som jeg har oversatt, og en historie om å miste seg selv eller det å bli gammel, usett

Fant et lite dikt, et innlegg, eller hva du vil, som jeg oversatte. Her er det, til ettertanke…..

 

Barna dine lærer av deg.

Er du snill, er de snille.

Er du ufin, er de det også.

Er du glad, er de glade.

Er du lei deg, er de lei seg.

Barna dine kopierer deg, dette er ikke genetisk -dette er lært.

De lærer av deg. Tenk over det.

Bli den beste personen du kan være for å lage de beste menneskene.

-(Amie Moore/oversatt av LilleKri)-

-Tegning, Live-22-

Så kommer en liten historie om å miste seg selv, eller det å bli gammel, usett.

EN KVINNE BLIR BORTE

Hun hadde alltid litt rødt på leppene og var yndig velstelt.

Før hun ble pensjonist arbeidet hun med regnskapet i en av byens store bedrifter.

De dagene hun dro til byen hadde skoene hennes akkurat passe høyde, slik at hun fikk den elegante holdningen.

Men ustø som hun nå var blitt, lot hun de med høy hæl bli igjen i skoskapet.

Hun holdt den blanke sorte vesken med gullspenne, over bøyd arm.

Og beveget den vevre kroppen med en energisk eleganse.

Hun var kjent for holdningen

Som aldrende kvinne var hun fremdeles rank og vakker.

Sofistikert, kan man vel si.

Hun skulle handle kaffe og litt middagsmat, fortalte hun gjerne til de hun møtte

Hun smilte alltid.

Og hun delte komplimenter og vennlige ord.

Hun tok for det meste bussen til byen, - og hjem fra byen.

Før kjørte hun selv, i den pene lille bilen.

Den gang da mannen hennes levde satt hun ved siden av

Da kjørte de to sammen gjennom de små gatene i byen, og mange andre steder.

Hun savnet ham hver eneste dag siden han gikk bort, fortalte hun

Bilen, som nå sto parkert i garasjen, hadde hun ikke brukt på en stund.

Hun fortalte at hun snart ville kvitte seg med den, den sto bare der og var en utgiftspost, - det var det hun sa.

Hun var glad i å gå på cafe, særlig sammen med venninner

Nå var det en stund siden venninnene hadde satt seg ved bordet hennes

Nå satt hun helst aleine med kaffekoppen på fortauskafeen og smilte til de som gikk forbi.

Selv de som ikke la merke til henne, smilte hun til

Var du litt oppmerksom, så SÅ du at hun smilte hele tiden.

Selv når hun lette i vesken sin etter noe hun trodde var der, så smilte hun.

Hun tenkte nok at dersom jeg ser glad ut, så ser de det ikke ...

Nei, vi så det ikke.

Ikke enda

Ikke før håret hennes begynt å falle ned i pannen og den røde leppestiften skled utover.

Vi så det ikke før hun kom ut av butikken med tomt handlenett og tomhet i det ellers oppvakte blikket

Vi så det ikke før hun gikk ut av den ene bussdøren, og rett inn den andre.

Vi så det ikke før hun lette etter ledig bord ved fortauskafeen, selv om det var vinter og bitende kulde ...

Vi så det ikke før hun kledte seg i sin nydelige blomstrede sommerkjole en kjølig dag i februar

Vi så det ikke før hun gråt fordi hun ikke fant sin elskede mann ...

Da så vi det.

Så ble hun borte

Vi så henne aldri igjen

-Åse Gulbrandsen-Tekst fra boken min "I savnet bor minnene»-

 

Takk for at du liker, leser og kommenterer bloggen min, det er hyggelig! Ønsker deg en nydelig første sommerdag-søndag, både eettermiddag, kveld og natt, og mange utrolige morsomme drømmer til natten! 😊

God Natt! 💚