Blogg nr. 719 – 19.04.2023 – Dagens dont er ute på tur.. Tanketomt‘a med en hårete historie…

Vi har hatt en fin dag, har du? 💓

Dagens dont er ute på tur…

Ny dag og nye gjøremål… Vaska huet, vaska klær (det er fært så mye skitne klær det er i detta huset! ☹), rødda litt og blitt med Gubbelille på tur til en Biltema butikk for å kjøpe bilting.

 

Vi susa avgårde og Gubbelille fikk tak i det han skulle, men da var det kommet så langt på dag at vi plusseli‘ fikk dårlig tid til dagens store opplevelse….

 

TyttebærKUa går som ei klokke!

Vi skulle nemlig til Burud Motorhistoriske Museum og vi skulle kjøre PV‘n.

Vi skyndte oss hjemover, kom hjem, skifta til tykkere jakker og bytta bilnøkler, for så å dra av sted med den røde fare.

 

Så var det PV`n sin tur.

Vi ble godt tatt i mot ved inngangen til museet, en gammel venn var portvakt, og vi kjørte innover for å parkere. Gamle biler og motorsykler får nemlig stå innenfor porten, så lenge det er plass, mens nyere biler må stå utenfor på parkeringsplassen der.

 

Gubba Noa så mange flotte gamle biler og motorsykler det er der! Ikke bare de som kommer på dagsturen, men alle de som er utstilt inne i husene/hallene på tomta der. Gamle brannbiler, alle slags biler, hele Burud er laget i miniatyr, og alle de gamle lekene!!!

Det er så øya triller rundt i huet på en fattig stakkar! Uansett hvor mange ganger man har vært der, er jeg sikker på man finner noe nytt å se på hver gang. Ikke bare er plassen på gulvene opptatt av gamle biler, sykler, større leker, campingvogn og alt mulig, men veggene er dekket med leikebiler av alle slag og til og med takene er fylt opp med bilder og annet som kan festes der. Radioer av alle slag har de og plakater for flere gamle musikkband. Pluss en butikk med «mat»… 😉

Og en masse gamle skilter av ymse slag, og en hel «butikk» med biloljer, (helt sikkert blinklysolje også… 😉), masse små skruer og muttere, bilbøker og instruksjoner og jeg-vet-ikke-hva.

 

Gubbelille beundrer Gråtassen....

Pølse og is, kaffe og brus har de kiosken der. En skikkelig kiosk, slik vi hadde før.

Jeg anbefaler deg å ta en tur om du kan. Åpent hver onsdag, gratis å komme inn, valgfritt om du vil betale/vipse kr. 20 i inngang per person. Vi traff flere kjente og hadde det umåtelig koselig! 😊 

På hjemveien ble det en videosnutt, etter at vi hadde fylt flydium i Hokksund, nærmeste plassen for den slags bensin.

(Om du ikke får opp videoen, 

ligger den på min side på Fagebook.)

Så avsluttet vi med is til Gubbelille og Milkshake til meg.

FIIIN DAG!!!

 

Tanketomt‘a  med ei hårete historie…

Vi tåler`n på en onsdag… 😉 Litt lang, men sabla morsom!!! 😊

 

Etter at æ fikk høre av kjerringa at understellet mett minna mest om håret på en gammel rastafari gubbe , fant æ i min visdom ut at æ sku ta grep og fjerne torva. Valget falt på hårfjerningskrem fra Veet siden tidligere forøk på skum og høvvel hadde vært bære sånn halveis velløkka. Det kan nevnes tilfella kor æ nesten omskjærte mæ sjøl, og andre kor æ holdt på å bryt av ryggen i forsøk på å nå de “vanskeliare” delan. Romantisk som æ e fant æ ut at kjerringa sku få overlevert “gaven” på bursdagsnatta…

Æ bestillte kremen på nettet, og som nordlænning smilte æ bare overbærende tel de karan som i omtalefeltet på nettsida hadde skrevet advarsla opp og i mente over kor “farlig” det va å bruke kremen i det samme området som æ hadde tenkt… Men å, så feil æ tok…

Æ venta tel godt utpå kvellingen og kjerringa va godt inntuilla i dyna. Æ ga bare nån vage hint om en spesiell overraskelse som va i vente før æ rusla ned på badet og smorte inn det meste som tel vanlig oppbevares på innsida av boksershortsen.

Tel å bynne me gikk alt bære fint og der sto æ me heile understellet innsmort og kjika i speilet mens æ venta på at nåkka skulle skje. Æ måtte ikkje vente så længe..

 Først kom det bare en behagelig varme som spredte sæ i området før det i løpet av sekunda blei erstatta av en intens brennandes følelse som bære kan beskrives som om nån prøvd å dræg av mæ ei trusa laga av glødandes piggtråd. Religiøse overbevisninge va ikke noe æ hadde fundert mye over i livet, men plutselig va æ villig tel å konvertere tel ka enn det sku være slags Gud som kunne fjerne denne voldelige smerten som brant sæ inn i både kjøtt og møkkslusa. Taska kjentes ut som om den va døppa i maursyra og va på tur å revne av sæ sjøl. Æ kjempa i mot innstinktan som ville ha mæ tel å bit av mæ underleppa i smerta og prøvde å vaske vekk faenskapen oppi vasken, men det æ oppnådde med det va å tætte sluken me rævhår som løsna fra kroppen som va i ferd me å bli skolda. Gråtkvalt og rødsprengt i auan stavra æ mæ ut av badet og sikta mæ inn på kjøkkenet. Underveis viste det sæ umulig å førfløtte sæ som et oppreist menneske og æ måtte krype de siste meteran inn tel kjøleskapsfrysern. Håpet om litt kjølende lindring va sterkt. Æ røska opp døra på fryseskapet og feska opp en halvfull boks me youghurtis, flækka av lokket og plasserte kjølesystemet under mainndommen. Brannen slokna for ei stakket stund, men isen smelta fort og den dolkandes smerten kom raskt telbake. På grunn av at isboksen va så liten klarte æ ikke å behandle kaviarstjerna nevneverdig og drylte nævven inn i frysern igjen på jakt etter nåkka som kunne lindre. Synet va så godt som borte og æ feska ut nåkka som i ettertid skulle vise sæ å være rosenkål. Æ brøyt opp pakken så stille som æ kunne, tok en håndfull og bynte å massere området mellom skinkan. Det fungerte ikke nevneverdi siden nåkka av kremen hadde pressa sæ inn i chutneykanalen og det føltes fortsatt som et jagerfly sto me full etterbrenner rett oppi hekken på mæ. Det e eneste gangen æ har ønska at æ hadde en homofil snømann på kjøkkenet, noe som vitner om kor dypt æ va villig tel å synke bare for å få fjerna smerten. I panikken fant hjernen min ut at det va en god ide å forsiktig føre en singel frossen rosenkål inn der ingen rosenkål hadde vært førut.

 Selvfølgelig hadde kona funnet ut at de mistenkelige gryntan fra kjøkkenet måtte undersøkes, bare for å bli møtt av synet av mæ, liggandes me hekken i været på kjøkkengolvet, youghurt-is drøppandes fra rognposen mens æ stønna i nytelse mens æ dytta rosenkål inn og ut av ræva. Ho kvapp tell me et lite hyl som igjen skremte lukkemuskulaturen min som fekk sæ en ufrivillig spasme og skaut ut rosenkålen i mot ho i bevegelsen.

 Det kan forstås at å bli beskutt med rosenkål ut av analen min midt på natta ikke va helt den overraskelsen ho hadde venta sæ… Men førr å oppsummere hårfjerningskremmen: den fjerna både hår, stolthet og selvrespekt. Topp karakter til den altså…

 

Takk for at du følger med på bloggen min, liker, leser og kommenterer. Ønsker deg en flottandes kveld og natt, og mange morsomme drømmer! 😊

GOD NATT! 💚