Blogg nr. 821-31.07.2023-Dagens dont. Tanketomt`a og det å leve NÅ.
Dagens dont
Da har vi jomen meg kommet til juli sin siste dag også!
Morgendagen byr på, for meg, siste sommermåneden, før den
sakte, men sikkert, går høsten helt i møte. August er liksom mest sommer og bittelitt
overgang til høst, men bare BITTELITT asså!!! 😉
Jeg VIL HA LITT mer sommer, bare litt…..ikke sant?
Gubbelille har fortsatt ordninga si med honveden. Nå er
alt sammen kappa opp, så neste prosjekt er å stable, langs vegg og i sekker,
visstnok. Tror det skal bli bra. Han er
lovet god hjelp har jeg forstått! 😊
Så rydder han fortsatt litt i carporten, for å få veden
under tak.
Deretter har han visst også et større «høstprosjekt» på
gang. Effie skal få tak av noe slag, det blir spennende å se sluttresultatet
der. 😊
Jeg har pusla litt i Effie i dag, skifta på sengene og
ordna litt. Må klargjøre for tur må vite, for nå, ja NÅ er det snart på tide
med en tur. Nå «skiter» vi regnvær og alt annet vær og… DRAR…. Snart…. 😉
Har vaska bord og ordnet parasoll, som skal med på tur,
og fått på plass litt. Skapene er rydda litt mer og det er ennå plass i denne
snuppa vår. Begynner å glede oss nå. 😊
Jeg fikk noen telefoner her i dag, som jeg ikke fikk tatt,
for vi hadde besøk, og det er hyggelig, men da er det de som har fokus og telefonen
får hvile.
Det er hyggelig både med besøk og telefoner, men man får
nok ikke gjort «alle til lags» hele tida, noen må være «på vent» noen ganger.
Håper flere er enige i det… 😉
Tenk; sola skinner litt her i dag og det er ennå litt
sommervarme i været. Godt det. 😊
Tanketomt`a og det å leve NÅ
Fikk opp et minne fra tidligere år i dag også, og jeg
velger å dele det med deg nå. Er det ikke sånn de fleste av oss har det? Les og
se….
Denne var så fin at jeg måtte låne. Jeg kjenner meg
altfor godt igjen og har begynt å lære meg å leve NÅ, ikke engang i
fremtiden:
Dagen har knapt startet og klokka er allerede ti om
kvelden.
Mandagen har nettopp startet og det er allerede
onsdag.
... og måneden er allerede over.
... og året er nesten over.
... og allerede 40, 50 eller 60 år av livene våre har
gått.
... og vi innser at vi har mistet foreldrene, vennene
våre,
og vi skjønner at det er for sent å gå tilbake ...
Så ... La oss prøve, til tross for alt, å glede oss
over tiden vi har igjen.
La oss fortsette å lete etter aktiviteter som vi liker
...
La oss legge litt farge i det grå ...
La oss smile til de små tingene i livet som legger seg
som balsam i hjertene våre.
Og tross alt, må vi fortsette å nyte den tiden vi har
igjen. La oss prøve å eliminere det som heter «etterpå»...
Jeg gjør det etterpå...
Jeg vil si det etterpå...
Jeg skal tenke på det etterpå ...
Vi utsetter alt til senere, som om «etterpå» er noe vi
eier.
For det vi ikke forstår er at:
Etterpå blir kaffen kald ...
etterpå endres prioriteringer ...
Etterpå er sjarmen ødelagt ...
etterpå er helsen dårlig ...
Etterpå er barna voksne ...
Etterpå blir foreldrene gamle ...
Etterpå glemmes løftene ...
etterpå blir dagen til natt...
etterpå slutter livet ...
Og da er det ofte for sent….
Så ... La oss ikke utsette noe til senere ...
Fordi vi utsetter alt kan vi miste de beste
øyeblikkene,
de beste opplevelsene,
bestevenner,
den beste familien ...
Dagen er i dag ... Øyeblikket er nå ...🧡
Vi er ikke lenger i en alder der vi har råd til å
utsette det som må gjøres med en gang.
Tenk nøye over dette...
eller kanskje du utsetter det igjen ... ′ ′ til senere "...
Og plutselig er det for sent ....
Carpe Diem ☀️
Takk for at du liker, leser, følger og
kommenterer bloggen min. Ønsker deg en særdeles flott mandag, kveld og natt, og
mange flotte drømmer når du har inntatt puta og søvnen har kommet til deg. 😊
God Natt ! 💚
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!