Blogg nr. 850-29.08.2023- Dagens dont og en gratulasjon. Tanketomt`a med et dikt om "Stien te verdens ende".

Ønsker deg en fin kveld! 💓

Dagens dont og en gratulasjon

Dette ville bli en stille, rolig dag, bare forberedelser til symøte i morgen. Starta rolig med en kaffikopp og en matbit, fortsatte med å sette over en ladning med håndklær.

Så var det tid for å lage en gryterett som vi skulle ha til middag i dag. Det ble litt kyllinggryte, litt restegryte og litt «sånt som; var i kylskåpet som vi måtte bruke opp», litt god kraft, rømme og annet. Med litt ris til skulle det smake.

 

Smakte!

Gubbelille tok ansvar og reiste på butikken for å kjøpe inn til morgendagens mat, symøtemat. Det blir ikke noe spennende, mer noe som er forventa, trur eg…. 😉

Etter litt smårydding og annet fikk vi beskjed om at fotballkampen vi trodde skulle være på torsdag, nå var flytt til i dag, så da tok Gubbelille igjen ansvar og reiste på kamp.

Jeg hadde litt «årnings» å gjøre til morgendagen, så jeg ble husvakt i dag. Noen må jo værra det au…. 😉

Vi har fått ei ny «fotball dame» i familien i år, så nå er de to eldste, av Gubbelilles fem barnebarn, fotballspillere. Så tenker jeg de andre tre kommer med aktiviteter som perler på en snor, de neste årene.  Fint at de får hobbyer og noe de liker. Vi får følge opp så godt vi kan. 😊

 

Ny fotball helt i familien! 💕

Det fikk meg til å minnes… jeg har faktisk, da selvfølgelig mer eller mindre, fulgt med/fulgt opp en 8-9 barn og barnebarn, over femti år! Milde Moses! :O

Det har vært fotball, håndball, turn, apparatturn, «karate» av ymse slag (altså forsvarsteknikker), sangkor, musikkorps, korpssamlinger, solosangere, ski, dans, teater, fulgt til ungdomsklubber, fulgt opp barnehageavslutninger, skoleavslutninger, ungdomsskole-avslutninger og videregående.

Det har vært mye moro, artige episoder, mye heiing, masse minner og mye slit og strev. Mange samkjøringer hit og dit, lange som korte avstander. Men mest moro og flotte opplevelser. 😊

Nå får jeg være med, det jeg orker, med bonusbarnebarn, og kanskje jeg får være med en gang eller fler med oldebarna også.  Jeg er heldig! Unger, synes jo jeg at er supermoro å følge med, det jeg kan og orker. Må vel si jeg er glad jeg ikke er mamma eller pappa til små unger nå lenger. Alt til sin tid. Godt å kunne klare noe, så får vi høre fortellinger om resten. 😊

 

Noen av disse har jeg vært med på av ymse aktiviteter til, 

eller fått sett hva de har gjort 

+hatt med en som ikke er med på bildet,

og så mine tre barn da... 

Og i dag har minstemann i familien, det minste oldebarnet, bursdag.

Torjus på gruvetur

I dag er Torjus Emmanuel hele to år! Tida går så fort og disse to åra har fløyet av sted!

Torjus er en blidfis av de store. Han smiler og ler, er blid som ei sol, springer avgårde det han er kar om, skal klare det meste sjæl og får til mye.

Vi er superglad i det lille trollet vårt, og det er alltid morsomt når vi sees. Vi gleder oss til neste gang vi sees, og håper bursdagen blir feiret med kaker og brus i dag, så får vi ta det igjen senere. Tenker det blir en liten feiring senere i høst jeg… 😉

Torjus og Oldefar

GRATULERER med dagen til snuppisen vår!!! 💙

 💙💙💙💓

Oldebarn og barnebarn i fin lek

Tanketomt`a med et dikt om "Stien te verdens ende"

Dette diktet av Margareth Skjellbred synes jeg er så fint. Har lagt det ut før, så nå kom det opp som et minne fra 2012, deler det igjen jeg.♥

 

Stien te verdens ende

Vi syns vi kunne se te verdens ende

 og visste åssen åra ville bli

 da livet plut’slig svinga av fra veien

 og tok en kronglete og ulendt sti.

 Der stengte fjellet steilt på alle kantær.

 Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.”

 Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.

 Og ingen av oss torde se i djupet.

 

Nå har vi føllt den bratte, trange stien

 med stup på si’ene i mange år.

 Det kan nok hende vi misunner andre

 den strake landeveien der de går.

 Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,

 og kronglestien har blitt veldig vår.

 Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke

 å følge andres jevne vei med blikket.

 

Og vi har lært å ikke sture over

 den rette veiens rike blomsterflor.

 For det gror blomster også langs med sti’n vår,

 og gleden over dem er like stor.

 Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,

 en må se nøye for å se de gror.

 De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,

 men duftær ekstra sterkt på fine da’er.

 

La gå at det kan komma vonde ti’er

 da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.

 Men den har lært oss at det vokser blomster

 på både slåpetorn og nypekratt.

 Og ingen ting i verden er så vakkert

 som nyperoser i ei St. Hans natt.

 Og når vi sitter sammen kan vi kjenne

 at også vår sti når te verdens ende.

                              - Margareth Skjellbred-

Vi går nok sammet helt te verdens ende..... 💓

Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer bloggen min. Ønsker deg en flott kveld og natt, og mange fine drømmer! 😊

GOD NATT ! 💚