Blogg nr. 908 – 26.10.2023 – Dagens dont. Tanketomt`a med noen «tanker i tiden».

God torsdag! 💓

Dagens dont

De er grå disse dagene nå… grå høstdager, med fargespill. Det er da noe. Disse flotte fargene på trær og busker, på mark og eng, for ikke å snakke om fargene i fjellet! Vakkert. Selv om him`len er grå og tåka legger seg over fjelltoppene.

Det blir litt «innedager» på sånne dager, inne i varmen, med den sedvanlige kaffikoppen i nærleiken. 😉

Og husmorting på planen.

Vaske klær og henge opp til tørk, brette sammen ferdigtørka og legge bort, rydde litt og sjekke HBT-dokka konkurransen.

I konkurransen har det blitt med mange og det er supergøy! Ennå er det flere dager som gjelder før finalen 1. november. Bor du i nærheten, (ikke så lett for de som bor milevis unna antageligvis), er det bare å bli med å gjette. 😊

Nå har jeg strikka ferdig bol`n på genseren jeg holder på med. Det derre prosjektet, ja ennå er det et prosjekt, for hvordan det ender, nei, se det «strides de lærde om». 😉

 

Glad for alt jeg får gjort! 

Gubbelille har «storopprydding» og organisering, på planen sin. Han skal lage system i kaoset sitt, her inne i huset og på mancaven, blant alle jaktgreiene sine. Det æ`kke lite asså!!! :O

Han har sitti med noen småtterier, og lagt i hauger og esker, så jeg vil tro dette blir bra. Han er MEGET målbevisst her i dag i alle fall. 😉

 

Han jobber på.... 😉

Tanketomt`a med noen tanker «i tiden»

Må si jeg får mer og mer sansen for Mímir Kristjánsson, fra partiet Rødt. Jeg har nok hatt en trekning mot venstresida i politikken i alle år, det sosialistiske budskapet fenger meg nok en del, samtidig har jeg jo sett mange fordeler på høyresida også.

I de senere år har faktisk «begge sider» svikta synes jeg. De har svikta ved å bygge ned rus, psykiatri, ta mindre hensyn til de kronisk syke, og jeg føler de ikke hører på grasrota i det hele tatt.

 

Mimir

(Bildet lånt på nett)

Som de fleste vet har jeg vært pårørende til ulike rusavhengige og psykiatriske pasienter i over 50 år. En får liksom MED seg litt av det som er av tilbud, behandlingsformer og hjelpetiltak da. Mange kommuner har flere ulike tiltak, noen med lett tilgang til en form for «førstehjelp», mens andre tiltak går den offisielle og tunge veien, med ventetider, masse egen frivillighet involvert, og mye som må på plass og skje, før hjelp kan komme på plass.

Det virker som hjelpeapparat, leger, sykepleiere, sykehus, politi og en hel masse «vesen» er bundet opp på hender og føtter, for oss pårørende ser det ut som det å få hjelp NÅR MAN TRENGER DET er utopi. Å få hjelp er faktisk «ferskvare». Du kan ikke «vente» i det vide og det brede, ofte er det da for sent.

 

(Lånt på nett)

Frivillighet, ulike hjelpetiltak, samtalegrupper, en-til-en samtaler osv., kan også dukke opp i beste mening. For vi trenger alle NOE å holde fast i. Bare man gjør gode forhåndsundersøkelser er disse gruppen fine å ha.

Søk hjelp hos rus/psykiatrisk-team, hos sykepleiere innen fagfeltet, leger som har jobbet med rus og psykiatri, psykisk helse har en egen organisasjon, Rus og Samfunn er en annen gruppe, Medvandrerne har rus som et av fagfeltene, og Ivareta er en annen gruppe i vårt distrikt, søk opp en av disse for oppstarthjelp da er mye gjort. De fleste kommuner har egne samtale/hjelpe- grupper for pårørende.

Det er mye som kan skje i en slik gruppe, ulike reaksjoner kommer ofte under samtaler,  så det å ha noen man kan ringe for hjelp er godt å ha, selv om man «bare» skal prate. Å være forberedt er halve jobben her.

Jeg synes det er flott at folk engasjerer seg, viser omsorg og er til for hverandre, men det krever en god del å både å være i en slik gruppe, og å lede en slik gruppe, selv om man helst ser at gruppen bør klare seg selv og kun skal være en sosial plass for å komme sammen.

 

Derfor har jeg likt mye av det Mimir legger ut, han setter fingeren på ting vi på grasrota tenker, ønsker og mener er riktig.

Det MÅ da ikke være så vanskelig å få rette behandlingen, rette medisinene (uten å måtte ha innsamlingsaksjoner), rask behandling, flere behandlingsplasser, flere leger, sykepleiere, politi, mer hjelp og riktig hjelp, og IKKE all denne frivilligheta som ALLE skal ha ( uten at dette skal gå utover medbestemmelsesrett og alt annet vi holder på med). Noen ganger ER det bedre med noen uker på en behandlingsplass, enn å være ute etter tre døgn og kanskje utøve lovbrudd eller selvmord.

Huff, jeg blir så engasjert og jeg blir så fortvila, jeg har sett NOK, jeg vil ikke se mer! Jeg vil ha handling og NOK av ALT, som kan være til hjelp!!!!!Politikere: Gjør noe for pokker!!!

 

 

Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer bloggen min. Ønsker deg en nydelig høstdag, kveld og natt, og mange vidunderlige drømmer! 😊

God natt! 💚