Blogg nr. 973 – 30.12.2023 – Dagens dont, og tid til å minnes. Tanketomt`a med et dikt av Hans Børli.
Dagens dont
Lørdag og dagens nest siste dag i dette året. Tid for
ettertanke og refleksjon. Hva har skjedd dette året? Av godt og vondt….?
Vi har da holdt oss forholdsvis friske dette året. Jeg
fylte 70 år, (eller var det femtitjue år? 😉) Gubbelille er jo den ungfolan, bare 68 år
ennå… 😉 Festen hadde vi året før, med sommerfest og
mye moro. Men det ble en hyggelig dag i år også. 💓
Vi har hatt besøk av oldebarna, både i 17.mai-helga og på
sommerferie.
17. mai ble veldig fin, da var vi sammen med både
bonusbarnebarn og oldebarna og foreldrene, hos bonussønnen og familien. Det var
superkoselig, nesten alle «bonusane» var der også. 😊
Sommeren ble eslet til besøk av familie og en liten tur
med Effie-campingvogn. Det ble fine turer rundt i nærområdet sammen med
familiemedlemmer, nye og gamle, kjente og ukjente, plasser ble besøkt. Turen
med Effie ble også en skikkelig kosetur med hyggelige utflukter rundt om, på
stedet vi lå. Vi kosa oss ordentlig. 😉
Sensommeren var jeg på søskenbarn fest, over to dager.
Det var veldig moro. Begge dagene gikk som en røyk. 😊
Ikke fullt så hyggelig var beskjeden fra et av mine nærmeste søskenbarn, hun hadde fått brystkreft, men med god diagnose. Heldigvis har det gått bra og hun er erklært frisk nå etter operasjon og behandling. Selv om hun i fem år framover må ha tabletter for oppfølging. 💖
Litt senere tok vi en liten «roadtrip» litt oppover i
landet, og så nedover i landet, var innom oldebarna og foreldrene, og en liten
tur innom et søskenbarn. Vi overnattet på motell og i hytter. Em trivelig tur,
med for det meste fint vær, og vi fikk hyggelig besøk av en tidligere kollega
av Gubbelille, på det ene overnattingsstedet vi var på.
Så mistet jeg en gammel venninne i kreftsykdom på høsten.
Vi fulgte henne på «siste reis» og jeg skrev litt om hennes vennskap, og mange
av våre opplevelser sammen. Fint å kunne minnes, men det tok nok mer på en jeg
hadde trodd. Jeg merker slike ting mye mer nå enn før.
Senere på høsten fikk vi beskjed om at det ville bli
endringer familien. Noen av våre nærmeste hadde bestemt seg for å gå fra
hverandre, etter mange års samhold. Sånt er rart, men de har nok i fellesskap
funnet den beste løsningen. 💓
.jpg)
Mens andre begynte i nye jobber og gleder seg over det.
Fra sorg til glede ...
Så ble vi syke tidlig i november. Coronaen festa grepet
på oss. Jeg har slett ikke blitt bra ennå, sliter med pusten, tungpusta, blir
jo sliten bare jeg skal vaske meg…. Dusje er et ork. Det ble Atypisk
lungebetennelse og behandling for dette, men det vil ikke gi seg virker det
som. Har fått mer medisiner, og når legene har lytta på meg, finner de ikke
noen ulyder i lungene, heldigvis. Skal
på sykehuset å ta noen bilder i januar. Det går seg nok til. 😊
Gubbelille hangler litt ennå han også, men er nok litt
sprekere enn meg, ungdommen vet du … 😉
Han svinger nå rundt med snøfreser og saussleiver han, så
litt greie på`n er`e. 💓
Vi har jo fått med oss et par konserter, hatt tre fine
dager til sammen, som Nissemor og Nissefar før jul. Desember var en fin måned
for disse to raringene. 😉
Det har vært bursdagsfeiringer og sammenkomster.
Teaterforestilling sammen med to bonusbarnebarn, var også
en flottandes kveld! 💞
Julaften var vi også sammen med begge oldebarna, noen barn og barnebarna og annen familie, utrolig koselig. 💓💙💚💜
Nå går vi mot nytt år…. 2024. Undrer på hvordan det året
blir?
Vil krig og elendighet ta slutt? Vil flyktningestrømmen
bli mindre? Vil de som har det vondt få det bedre? Vil helsevesenet vårt bedre
seg? Vil legemangelen få en løsning? Vil vi alle sammen fortsatt ha det godt? Vil
vi klare å snakke sammen alle sammen? Finne sammen som familie og venner? Vil vennskap
styrkes?
Jeg håper og håper, jeg håper storfamilien vi få et godt
år, hvor vi tar vare på hverandre, snakker sammen, styrker samholdet og får
gode liv. Håper familie og venner vil få et godt år, være friske og ha det bra. 💓
Tanketomt`a med et dikt av Hans Børli
Vår jord...
Her har mødre sunget
sin ømme, stille sang
og gitt av barmens kjærleik
til livet gang på gang.
Den store kvite freden
har fostret menn
som kledte landets bakker
med gard og grend.
Her søkte fedre drømmens mål
blant ville fjell og skog,
og krøktes stilt av slit og tål
mens somre kom og drog.
Her risset de sin runerad
i stormers brus,
og skapte her sitt ættekvad
i kornets sus.
De grov sin jord i trassig tru
når det mot grotid led.
Og sådde så sin dyre rug
i signet vårkvelds fred.
De ryddet heim i skog og li
og gav den navn.
Så fulgte den til dødens strid
med bønd og savn.
Å leve her var ingen fest,
men slit til hver en tid.
Og kanskje så allikevel
se barnet hulkin`t bli.
Men etter vintres herjingstokt
kom vårens bud.
Da steg en takk fra tusen hjem
mot solens gud.
Så mange viljers tause kval
vår saga kjennes ved,
men det å brotne på sin val
det er vel seier det.
Ja, jeg vil stå ved fedres grav
og kviskre takk
til dem som i sin armod gav
dit evner rakk.
Til dem som så dette land
en manndoms drøm var verd,
og vernet det med ånd og hand,
ja,`og med blod og sverd.
Som lot de dyre håp få blomst
i angst og fryd,
og bygget dette kjære land
som er vår strid.
Har du vel stått i vårkvelds òm
når kvitkledd heggen stod,
og kjent de lyse løfters ljom
ta gjenklang i ditt blod.
Da har du følt i sinnets sang
at denne fred
så tifold uten prut var verd
den storm du red....
-Kongsvinger Arbeiderblads
julenummer 1942
Hans Børli-
Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer
bloggen min. Ønsker deg en flott kveld og natt, og nye fine romjulsdrømmer
denne siste hele natten i året 2023. 💓
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!