Blogg nr.1185-29.07.2024-Dagens dont. Tanketomt’ a deler et dikt av Marita Bjørke Ådland .

God kveld! ❤

Dagens dont

Ok, jeg starter med været. Flott solskinn ute, og her inne ble vi vekket av to lystige karer, som hilste oss go’morgen så det joma. Veldig koselig. 😍

Så over til «natt og dag»… natta var ei ordentlig fillenatt, med mye smerter. Lurte seriøst på når disse tablettene jeg hadde fått skulle virke ordentlig. Det hadde liksom vært så opp og ned med formen og smertene fra om onsdagen. 🙄

Formiddagen var skikkelig VOND! Gubbelille, og våre besøkende, ville jeg skulle kontakte legen min.

Men så fikk jeg ei melding på Helse-Norge….

Tablettene jeg hadde fått på onsdag, viste seg å være resistente mot den infeksjonen jeg hadde, så de hadde ikke virka. Ikke rart jeg ble værre!!! 😢

Dette visste selvfølgelig ikke legen på onsdag, men etter dyrking av prøven min hadde de funnet ut dette.🫥

Så nå er jeg i gang med nye tabletter og krysser fingre fir sted hjelper. Fort!!!🥰

Så i dag har Gubbelille vært på butikken og han har ordnet restemiddag, med noe ekstra, til oss! 🧅🧄🥦🌶️🥕🥒🥩🥔

Så fikk vi besøk av yngstedatteren til Gubbelille, med hennes to småttiser. De lekte så fint sammen, Gubbelille tok bilder for jeg orket ikke, og turde ikke, ut. Jeg skal ikke være i sola når jeg tar denne kuren og jeg hadde for store smerter til delta noe særlig i dag gitt. 😥Hovedsaken var at de små kosa seg. Det ble en is på dem også.

⛹️‍♀️🤾🏾‍♂️⛹️‍♂️🤸🏻🍦🍦🍦🍦

Litt senere på dagen kom midterste Gubbelille-datter innom for å hilse på, men da lå jeg mest i senga. Sto opp litt for å prate, det er jo koselig med besøk.👩‍❤️‍👨

GuttaKrutt har lekt og kosa seg, sett på den store, skumle, bråkete gravemaskin-steinknuseren, som vi har vært så « heldige» og hørt, mer eller mindre, mest mer, fra ca klokka åtte i dag tidlig til langt over klokka 16…. 17…… ja, ja, det ble stille til slutt da. 😉

🚜

Tanketomt’a deler dikt Marita Bjørke Ådland .

I dag fann eg eit gamalt bilete av meg som eg knapt har sett før. Det sette igang nokre tankar 💕

Ein gong for lenge sidan

då livet var lite, men stort,

då dagen var det som var livet

og leiken den førte oss bort

til draumar og sutalaus fabel

om allting og slett ingenting

då livet var dagar i stabel

og tida, den vandra i ring

frå haust og til vinter og sommar

med dagar så lange som år

når alt som vi skulle, var leiken

og springa i barndommens vår…

Når åra blir perler på kjedet,

skapt av alt det som vi er,

då ser vi at livet vi lever,

er alt det som hender oss her.

🎯🎸🥁🤹🎪🩰🎭🧩♟️

      - Marita Bjørke Ådland -8.7.2024

Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer bloggen min! Ønsker deg en fenomenal kveld og natt!!! 😘