Blogg nr. 1247-30.09-2024-Dagens dont, salgsoppdrag, handling, ribbegalskap, klesvask (IGJEN) og plenklipping! Tanketomt`a tar for seg eldre og eldredagen som var.
Dagens dont, salgsoppdrag, handling,ribbegalskap,
klesvask (IGJEN) og plenklipping!
Opp og stå, ut å gå! 😊
Første post på programmet i dag var at Gubbelille skulle
ha med seg «hengerselgeren» til bilsakkyndige for å få overført hengeren fra
selger og til Gubbelille, som var kjøper, og som så skulle overføre hengeren
til ny kjøper. Jepp, ikke lett i denne dataverdenen, slik jeg skrev om i en tidligere
blogg her. Vel, nå var time bestilt og de to, selger og kjøper, dro igjen
lystig av sted for å få papirene i orden. Det gikk greit det, tok sånn
omtrentlig fem minutter. Yesss …
Så bar det hjemover igjen. 😊
Mens Gubbelille var borte satte jeg i gang klesvaska, du
veit … måååå gjørras det au …
Og jeg var ferdig «bespist» og hadde fått i meg kaffi`n
da han kom tilbake. 😊
Nå var det handletid. Først en tur ned til den nye bedriften
som er i startfasen her på stedet, PIND. De skal drive med norskproduserte strømkontakter
og driver ennå med prosjekt og forskning forstod vi. Her skulle Gubbelille
hente en høytrykksvasker, med litt «kraft i taka», som han hadde fått kjøpt.
Det ble gjort og en prat ble det også.😀
Så ble det litt handel på «Normal», som vi har her på
stedet, litt kremer og deo, tannpuss og hårtørker. De har jomen meg mye rart og
brukandes i den butikken. 😉
Apoteket ble frekventeret og Spar butikken fikk et besøk, så nå, ja, NÅ, blir`e RIBBE te`medda`n!!! helt galskap spør`u meg … ække jul ennå asså!!! 😧
Himattatt ble det å ta ned, legge sammen, putte inn i
skap og skuffer, vaska som var tørr og ta ut av maskin, henge opp og se å få
tørka dagens klesvask … og slik går no dagan, kan du si … 😉
Gubbelille gikk på med dødsforakt og fikk klippet skråningsplenen
… Den er «seig» asså … tungt ærbe. Men det gikk bra. 😊
Et par -tre telefoner har vi hatt i dag også, både familie og selger/kjøpere, ja det går unna her på Knausen vår. 💖
Tanketomt`a tar for seg eldre og eldredagen som var.
Den internasjonale dagen for eldre 1.oktober, feires
hvert år.
Dette skrives offentlig på nett om denne dagen:
«Eldre og FNs bærekraftsmål:
FNs bærekraftsmål består av 17 ulike mål FN ønsker å
oppnå innen 2030. Mål nummer tre er å sikre god helse og fremme livskvalitet
for alle, uansett alder.
Den internasjonale dagen for eldre er viktig for FN da
det stadig blir flere eldre i verden. Innen 2050 er det antatt at en av seks
personer vil være eldre enn 65 år, og da vil behovet for god helse blant eldre
være avgjørende for å nå målet.»
Da jeg var leder for Frivilligsentralen på Øvre Eiker var
jeg noen ganger med på å arrangere eldredagen i kommunen, jeg bodde og jobbet i
den gangen. Dette gjorde jeg med glede, men kanskje ikke noe jeg tenkte så mye
over … Nå er jeg eldre selv og har begynt å få tenke mer over de elders hverdag
og hvordan man som eldre lever og bor.
Jeg fikk, i min tidligere jobb, mange telefoner fra de
eldre hvor de fortalte meg om boforhold, redsel for å være alene, ensomhetsfølelsen,
hva de hadde, eller ikke hadde, av hjelp, hva de ØNSKET av hjelp, og hva de
IKKE ønsket av hjelp.
De som selv ringte meg, bodde ennå hjemme, flere bodde
alene hjemme, følte de ikke så hverken familie eller andre over lange stunder,
noen hadde fått hjelp av kommunen for å få utdelt tabletter, kanskje en dusj i
ny og ne, eller hjelp til å vaske dusj og badegulv, mens andre ikke ønsket
fremmedfolk inn dørene sine.
Vi er så forskjellige.
Nå hører jeg en del om familiemedlemmer som gir til
kjenne sin frustrasjon over gamle foreldre, tanter, onkler eller andre nære
eldre som bor hjemme og får hjelp fra kommunen de bor i. Eller har kommet på
sykehjem og nær familie tror de eldre har det som plommen i egget…
Hjelp? Trygg og god behandling på sykehjemmet? Det meste
høres ikke bra ut, av det jeg leser og hører!
Jeg hører om eldre som får dusje et par ganger i måneden,
en RASK dusj, med så å si bare «skylling» av kroppen, eller hardhendt
behandling. Og dette er ikke bare hjemme hos de eldre, nei, dette hender på
sykehjem også! Jeg blir helt forferdet! Er det SLIK vi vil ha det? Det verste
er vel at de eldre kanskje ikke klarer å si ifra heller, eller IKKE TØR si
ifra. DET er ennå mer skremmende.
Ledende spørsmål, som stiles til de eldre, kan ofte få
bekreftende svar … Ikke alle tør stå opp for seg selv, og ikke alle har andre
som står opp for dem heller. Hvem skal da si ifra? Hvem skal være stemmen til
de eldre?
Vi vet jo at de blir færre og færre hender innen helse,
dårligere arbeidsforhold (sies det) og de som jobber føler ofte de ikke får
gjort nok. Da er det, selvfølgelig, lettest å gjøre minst for de som ikke sier
så mye, eller klager så mye. Tror vel ikke det er vondt ment, men vi mennesker
er nå engang slik, om vi vil eller ei. Alle skal vi «overleve» i jobben vår.
Jeg leser og hører om så mye vondt innen eldreomsorg.
Sikkert fordi jeg selv nå er i gruppen eldre og da opptar jo dette meg mer
også.
Det er litt så man blir engstelig for å få demens, for
ikke å bli ivaretatt av det offentlige systemet, som skal være «det beste i
verden»,… jeg skjønner at det ikke er det lenger, best i verden, her på berget
… ☹
Og så FEIRER vi den internasjonale eldredagen.
HVA har vi å feire? Mye synes du kanskje … og ja, vi har
nok også det, men jeg er utrolig redd for all den skulte eldreproblematikken,
de som ikke får det de har krav på, de små tingene i hverdagen. Rene klær, varm
mat, dusj mer enn to ganger i måneden, litt omsorg og empati der man er, om man
er hjemme eller på sykehjem. Nei, jeg tror vi har en del vi jobbe med gitt. I
alle fall ut fra det jeg leser om, som kjente og ukjente skriver om.
Oppdager vi urettferdighet, eller noe som ikke er riktig,
så er det vår plikt å si i fra tenker jeg!
Være en stemme for de som ikke klarer det selv. 💗🙏
Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer
bloggen min. Ønsker deg en flottandes mandagskveld og ei natt fylt med de beste
drømmer! 😊
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!