Blogg nr.1274-27.10.2024-Dagens dont med hjulskift, middagslaging, ro i sjela og stille i heimen, OG en gtratulasjon! Tanketomt`a med noen tanker …

God søndag! 💓

Dagens dont med hjulskift, middagslaging, ro i sjela og stille i heimen, OG en gtratulasjon!

Søndag, sol og blå himmel, varme i lufta og en ny vakker høstdag! 😊

Gubbelille skulle skifte dekk i dag. Nå skulle RAV`n få på vintersko. Han har PIGG dekk Gubbelille, på RAV`n. 👍

Jeg har sånne sommerdekkvinterhjul jeg ... kommer ikke opp bakken her nesten, ikke når det er glatt og isete vaffal… ☹ Ja, ja, godt EN av bilene er kjørbar om vinter`n. Blir nok aldri fortrolig med de derre helårsdekka eller hva de heter. ☹

RAV`n får vintersko

I går stekte jeg svinesteik. Du veit den som Gubbelille hadde «skyti» på skævven da harran hoppa unna  … 😉 Eller var det i butikken han hadde vært? 😉

Nu vel, steika blei sabla god den og i dag har jeg skåret den opp i skiver og laget saus. Tror det skal bli grei middag i dag. 😊

 

Det BLIR middag i dag! 

Det er deilig å rolig her på Knausen nå, stillheten råder i heimen. Skikkelig søndagsro. Vi får kanskje et lite besøk senere da, det er koselig. Tror det er av bursdagsbarnet vi har i familien i dag.

 

I går laget jeg godteri ...

og namse nam så godt a gitt! 

Bursdag ja. Ene bonusdatteren fyller 31 år i dag. Tenk hun og eldste jentebarnebarnet mitt er født samme året … Det er sterkt det, barnebarn og bonusbarn som er like gamle. 😉

Det er ei flott jente som fyller år. Hun er målbevisst, har selvinnsikt, jobber med ting hun ønsker å endre, er viljesterk og har et gå på humør av de sjeldne. Vi kan diskutere, kan være uenige, men IKKE uvenner av den grunn, vi kan komme fram til en felles forståelse av ting, selv om vi kanskje ikke er enige om hvordan målet og forståelsen skal oppnås. Vi har det høyt under taket, liker mye av det samme, er i grunn ganske like på mange måter og respekterer hverandre. 😊

Det er god jente som jeg ønsker alt godt og er veldig glad i. Må framtiden bli lys for henne!

Gratulerer så mye med dagen din kjære bonusdatter! 💖

 

Fint bild av bursdagsjenta og den stolte pappa`n 

GRATULERER! 

Tanketomt`a med noen tanker …

I dag leste vi litt nyheter igjen Gubbelille og jeg. Gubbelille hadde funnet en artikkel om folk som var blitt liggende døde ifra en uke til flere uker. Vi synes jo dette er helt forferdelig og skjønner liksom ikke at det ikke blir oppdaget før?

 

 Men så kom jeg over en FB-venn som hadde gjort seg noen tanker om selvmord og det å dø uten å bli funnet før det har gått en stund. Flere kommenterte dette og her kom det mange tanker som jeg støttet 100 %.

 

Blant annet så er jo den gode gamle postdama borte nå. Hun som kom på døra med trygden for de som bodde på landet i alle fall, hun som banka på døra og kom med pakker til husstanden. Hun som LURTE når postkassa ble for full…

Eller den lille landhandelen hvor folk møttes og handla. Hvor alle kjente alle og kom du ikke til helgehandelen så ble du «etterlyst».

Så hadde vi bussjåføren som kjøret skoleruta … han som kjente ungane på godt og vondt. Visste hvem som var sein, hvem som ikke fikk frokost, hvem han måtte se litt ekstra etter.

Vi hadde et lokalsamfunn som SÅ etter hverandre før, vi hadde «hu derre kjærringa bak kjøkkengardina» som fulgte med.

Vi kjente hverandre, visste litt om hverandre, var litt mer enn på hils.

Tenk bare da «damene på sentralen», på telefonsentralen, var på jobb! DE visste ALT de, av hva som skjedde i bygda og sikkert en del av det som skjedde i byene også.

Nå er det ikke slik.

Nå er vi redd for å ha for mye kontakt med hverandre, vi har blitt så «private». Jeg er så absolutt en av «de private», blir liksom som om jeg ikke orker å ha FOR mange i livet mitt. Det er sikkert ikke bra det heller … Gubbelille er MYE flinkere til å slå av en prat, hilser, tuter og vinker, om han nesten ikke kjenner folka. «Det koster ikke noe å hilse», sier han. Mens jeg blir litt flau og liker det ikke noe særlig. Han prater med folk på butikken og over alt hvor han finner noen å slå av en prat med. «Kjenner du han/hun?» kan jeg si, «Nei, jeg vet ikke hvem det var,» svarer han … Kanskje han gjør dagen lysere for noen … hvem vet?

Vi skulle nok bry oss OM andre mer enn vi gjør, vi trenger jo ikke BRY oss MED andre av den grunn, jeg skulle ønske jeg kunne finne en mellomting som kunne passe meg, uten at det blir noe kunstig liksom. Jobben jeg hadde dreide seg jo mye om å bry seg om folk, og det synes jeg var veldig godt å få lov til, men samtidig var det også forventa av meg at jeg skulle gjøre nettopp det. Da falt det naturlig og føltes bra. Nå er jeg redd det blir kunstig og rart. Men det kan hende er bare noe jeg føler nå?

Vi trenger i alle fall hverandre mer enn før ser det ut som, mer «bry seg om», ikke «bry seg med», kan hende en viss statistikk kunne bedres da?

Savner disse ulike arbeidsgruppene som har blitt borte, savner nærheten fra når politiet gikk i gata, var synlig, når postdama kom innom, når skolebussen kjørte og kjente unga, Familielegen som var tilstede og kjente historien til familiene, gamlehjemmene hvor de gamle hadde kjente å prate med før de ble helt senile, jeg savner omsorgen i det som var.

Nå går jo alle disse jobbene vekk, blir sentralisert, blir utenfor rekkevidde i grunn. ALT blir enten sentralisert eller lagt ned nå, innen helse går det nedover, rusplasser blir tatt vekk, psykisk helse lider og plasser går vekk, blir borte, jeg kunne nok holdt på i det uendelige.

Hva driver vi med?

 

Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer bloggen min. Ønsker deg en deilig søndagskveld og ei natt med de vidunderligste drømmer! 😊  

God natt! 💚