Blogg nr. 1286-08.11.2024-Dagens dont med hemmeligheter, sovasjuk og Gubbelille er slett ikke bra. Tanketomt`a hyller Pappa Einar Harald med 100 års dagen i dag.
Dagens dont med hemmeligheter, sovasjuk og Gubbelille
er slett ikke bra
I dag var det full tåkeheim uttafårre soveromsvinduet igjen.
Gir seg ikke den tåka asså … jeg krysser fingre for solskinn og fint vær snart
jeg da. 😊
I dag tok jeg ned en haug med pakkenelliker i alle
størrelser, det skulle pakkes og det skulle ordnes, det skulle noteres og
frankeres … i det hele tatt det var litt å gjæra på … det drar seg tell mot en
høytid vi gleder oss til. Så NOE er på stell, men MYE er igjen! Jeg får ta det
litt pø om pø, som vi sier her på bøgda. 😉
Jeg har vært så trøtt i dag også. Sov lite i natt, sov godt når jeg endelig sovna, men hver gang jeg glippa med aua og nesten hilste på Ole Lukkøye, så var det liksom som om noe vekket meg og aua ville IKKE igjen. Det er håpløst asså! Klokka var nærmere fem på mårran før Ole Lukkøye fikk «slått meg i huet» så jeg sovna. Og jeg LA MEG rundt halv tolv! 😟
Klokka halv ni ble jeg vekket av noe støy utenfor og da
var det bare å komme seg opp av loppekassa. ☹
Så godstolen har hatt ei dubbandes kjærring å hanskes med i dag. Det var nest før jeg sovna og bikka over og med huet i gølvet… heldigvis lurte Gubbelille på hva jeg dreiv med så jeg fikk hevla meg. 😲
Gubbelille er ikke i form han heller. Han hoster en del
og er slapp som ei skurefille. Det er hardt for`n å ta det så med ro, så han
har stekt en ribbebit og laget litt suppe og et ostesmørbrød til oss i dag. Han
MÅ lissom lea seg LITT han da. Ja, ja, bare han ikke by`nner å fly ute i truse
og t-skjorte så går`e vel bra …. 😉
Tanketomt`a hyller Pappa Einar Harald med 100 års
dagen i dag.
I dag vil jeg minnes Pappa`n min med de ordene jeg skrev for å minnes han for noen år siden. I dag ville han ha fylt 100 år om han hadde levet! Så dette er en hyllest til ham, hvor enn han er hen i universet! 💓
I dag 08.11.2021 ville pappa`n min, Einar Harald
Skretteberg, vært 97 år. (1924-2007) Han ble 83 år, da han døde 25. oktober
2007, etter et forholdsvis kort sykeleie med kreft i bukspyttkjertelen.
Jeg var med mamma og pappa til kreftlegen den dagen
han fikk beskjed om at han hadde kreft. Jeg kjørte dem til sykehustimen og ble
med dem inn til legen. Det var ingen ting å gjøre, han kunne få noe cellegift
og kanskje utsette det uunngåelige i en måneds tid. Dette ønsket han ikke, han
fikk beskjed om at han hadde omtrent tre måneder igjen av livet og de månedene
ønsket han å være så frisk som mulig.
Han var oppe, påkledd og klar for dagene HVER dag, fra
han fikk ultimatumet, og til natten han døde.
Aldri en klage, han spiste det som var sunt, hadde ikke røyka på flere år og han tok i mot mamma sine «gode råd» mot kvalme og «alt annet".
Han var en tålmodig, snill og ikke minst rettferdig
pappa. Han satte seg ned med meg når jeg gjorde lekser, han var en tallmester
og det var IKKE jeg, så han sleit nok litt der med denne datteren sin! Nå synes
jeg budsjett og tall kan være riktig så artig, men dengangen…. Å nei du!
Jeg kan huske sykkelturer og bærplukking, sparkturer
til familie og venner, mye kos og hyggelige stunder, en streng far, jeg fikk
IKKE gjøre som jeg ville nei, enda jeg var jo enebarn.
Kan godt huske at nesten «hele gata» hadde fått nye
sykler, mens jeg, på bursdagen min, fikk en oppusset gammel sykkel og måtte
legge til kr 100,- av sparepengene mine. Vi sløsa IKKE med penger nemlig! Arva
klær gjorde jeg også, både til jul og 17.mai. Pappa`n min synes vi skulle ha
litt på «varastyr» til «påkommende tilfeller», så der var det ingen pardong!
Men rettferdig det var han. Og streng. Sa han «LIVE-KRISTIN» så skal jeg si jeg
hørte ja! Da var det bare å lytte og
gjøre det man ble fortalt! Enebarn og bortskjemt? Tru`kke det gitt!
En tørrere humor skulle du også leite lenge etter.
Snill og tålmodig, ja det var han til fulle. Han bodde
jo med to «jenter» så han hadde kanskje ikke noe valg? 😉
Han var en stolt far som fulgte meg opp kirkegulvet og
han ble en stolt morfar til mine tre barn. Og han opplevde også å bli oldefar,
det var stort synes han.
Jeg er glad for alle de gode minnene jeg har fra
pappa`n min. Jeg tror jeg var grådig bortskjemt på godhet! Og det er mer
holdbart og minnerikt enn penger i bøtter og spann.
Når det gjaldt arbeidet hans visste jeg ikke eksakt
hva han drev med før jeg ble voksen, han hadde en ansvarsfull jobb og var godt
likt der han jobbet, men han snakket lite om hva han gjorde.
Han var opptatt av partipolitikk og satt både i
kommunestyret i flere år og i Fylkesstyret. Han ble hedret for sitt arbeid i
politikken og fikk bildet sitt «på veggen» på partikontoret. Det var han stot
av og jeg synes det var riktig morsomt å se bildet hans i den bygningen der jeg
var daglig leder i mange år. «Det der er pappa`n min», kunne jeg si stolt og
peke.
Jeg er glad jeg kan ha så mange gode minner, det er
godt. Fint å kunne skrive gode ord om pappa`n min, livet har så mange fasetter,
så mange stier og veier å gå, jeg fikk gå en god vei i min barndom og ungdom,
takket være gode foreldre som støttet meg og gjorde meg trygg på meg selv.
Sender en takk opp til Pappa`n min i dag, gratulerer
han med dagen og håper han ser fornøyd ned på meg her på Knausen.
Takk for livet Pappa! 💓
Takk for at dere har lest, likt, fulgt og kommentert
bloggen min nok en dag. Ønsker dere alle en fin fin kveld, en god natt og
artige drømmer. Takk for at DU er DU! 🍀
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!