Blogg nr. 1308-30.11.2024 – Dagens dont har vært å være Lesestund-Nissemor. Tanketomt`a med litt om betydningen av Adventstida som vi nå går inn i.
Dagens dont har vært å være Lesestund-Nissemor
Lørdag 30.11allerede og i morgen er det 1.Advent. I dag
skulle jeg lese for barna som kom på julemessa på Arbeideren i gamle Hokksund,
jeg gleda meg til det! 😊
Gubbelille ville være rallar i dag, så han fikk på seg
byxor, strikkagenser og rallarhatt, blei så fin så. 😊
Vi var klare i god tid, men så fikk Gubbelille en forespørsel
om få låne hengeren, så da måtte han ordne med det, det tok LITT lenger tid enn
beregnet, så jeg ble litt stressa, men vi rakk det i betiss, med god margin,
til lesestunda. 😊
Det kom en del unger i dag, men de var litt engstelige
for å sitte foran meg på putene på gulvet, men de fulgte med fra plassene sine
og de voksne fulgte GODT med, merka jeg … 😉 Koselig!
Veslenissen gjorde lykke og stykket var kjent, så det
gikk så bra så, i morgen er det atter en dag …
Til slutt ropte vi på nissen og han kom med godteposer,
vi fikk et fint samspill og nissen var en riktig så flinkandes kar. Alle barna
fikk poser, så alt i alt veldig vellykket. 😊
Det ble en kopp kaffe og ei bolle før vi dro hjemover, der ble det koselig prat med kjente, og mange gamle kjente å hilse på og få klemmer av! Superkoselig!!! 💕
Hjemme går vaskemaskinen, Gubbelille er på bilhjelp-oppdrag
og en julefilm ruller og går på skjermen her.
Tanketomt`a med litt om betydningen av Adventstida som
vi nå går inn i
Derfor ble advent kalt lusemåneden
Tidligere skulle man gå i fillete klær og spise dårlig
mat i førjulstiden.
Elise Kjørstad
journalist
Publisert 27.11.2022 - 04:30
I adventstiden tenner vi lys og henger opp
julestjerner i vinduene. Hvor stammer markeringen av advent fra?
Ordet advent er en forkortelse av utrykket Adventus
Domini på latin som betyr «Herrens komme».
Uttrykket ble brukt i Romerriket om tiden før en
betydningsfull person skulle ankomme, ifølge Den norske kirke. Da var det mye
som skulle ordnes i forkant.
Også i dag er det gjerne en del forberedelser som skal
gjøres før julaften. Gaver kjøpes inn, huset vaskes, og julekaker bakes.
- Advent er en periode da vi venter, en
forberedelsesperiode til jul, forteller Herleik Baklid.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge
og forsker på kulturhistorie.
Opprinnelig skulle man faste
- Advent har et kirkelig opphav. Det er en periode da man
skulle vente på herrens komme, sier Baklid.
Vi kan følge historien om advent ganske langt tilbake.
Det nevnes allerede på 400- og 500-tallet, forteller kulturhistorikeren.
Adventstiden var opprinnelig koblet til faste og bot. Å
gjøre bot er å erkjenne sine synder og forsøke å gjenopprette sitt forhold til
Gud.
I år 480 ble det vedtatt av kirkelige ledere at en skulle
faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Det skulle være en åndelig
forberedelse før feiringen av Jesu fødsel, ifølge Store norske leksikon.
Fra 600-tallet ble det skrevet ned tekster til
adventsgudstjenester.
Stjerner i vinduet skal nok symbolisere
Betlehem-stjernen.
(Foto: Ingrid Emilie S Hansen / Shutterstock / NTB)
«Lusemåneden »
- Om vi går tilbake til norsk middelalder, så var det
frivillig faste i førjulstiden, sier Baklid.
Faste i adventstiden ble ikke overholdt i protestantiske
områder etter reformasjonen på 1500-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Men det kan likevel hende at markeringen av advent i den
tidlige kirken har fått betydning for Norge og folketradisjon senere,
spekulerer Baklid.
På 1800-tallet og tidligere skulle man nemlig ikke unne
seg noe særlig før julekvelden.
- Tradisjonen sa at man skulle gå i de mest fillete
klærne man hadde, og man skulle spise den dårligste maten. Enkelte steder ble
denne perioden kalt for lusemåneden.
Dette skulle markere en tydelig overgang til
julehøytiden.
- Poenget var nok kontrasten, sier Baklid.
Arbeid måtte gjøres i tide
Herleik Baklid er kulturhistoriker ved Universitetet i
Sørøst-Norge.
Ifølge Store norske leksikon kan en rest av
faste-tradisjonen leve videre i dag. Fisk var godtatt som fastekost. I dag
spises lutefisk og rakfisk blant annet i førjulstiden.
Bortsett fra at det skulle skapes kontrast mellom
førjulstiden og jul, ble nok ikke advent markert noe særlig, sier Baklid.
- Det var en forberedelsesperiode, hvor det foregikk
masse med hensyn til matlaging og andre forberedelser til jul.
Grovarbeid skulle være unnagjort før Luciadagen.
- Hvis ikke, så kom kanskje Lussi og brøyt ned pipa og
hevnet seg.
Hun var en kontrollvette, forteller Baklid.
- I folketradisjon så er det gjerne slik at dersom man
bryter en norm, så kommer et overnaturlig vesen og straffer en. De
overnaturlige vesenene er normvoktere.
Juleølet og julevasken skulle være ferdig rett opp under
jul. Siste søndag i advent skulle man vaske. Denne dagen ble kalt svartsøndag,
ifølge en sak på ung.forskning.no. Navnet kom trolig av at huset var skittent
og svart og skulle bli rent.
Adventsstake
I dag markeres advent ved å henge opp stjerner i
vinduene. Det pyntes med lys ute og inne, kalendere er kjøpt inn, og
adventsstaken settes frem.
Disse tradisjonene er ikke så gamle, forteller Baklid.
Dagens måte å markere advent på, kom på plass etter andre verdenskrig i Norge.
Vi tenner lys for å markere de fire søndagene i advent.
Ifølge Wikipedia ble adventsstaken eller adventskransen
oppfunnet av den tyske presten. Johann Hinrich Wichern på midten av 1800-tallet
Han grunnla en skole og sosialtjeneste. Barna spurte ofte
om det var jul ennå, derfor laget han en krans med fire store lys og 20 små. Et
lys ble tent hver dag.
Skikken spredde seg etter hvert i Tyskland, og senere til
andre land på 1900-tallet.
Kom fra Tyskland
I kirken er lilla botens og fastens farge. Presten bruker
lilla farge på stolaen, båndet over skuldrene, i adventstiden og også i
fastetiden før påske.
Adventskransen slik den originalt var designet av Johann
Hinrich Wichern. (Bilde: Wikimedia Commons)
Lysene i adventsstaken er ofte lilla, som den liturgiske
fargen i adventstiden. Men det har ikke nødvendigvis alltid vært slik. Lysene
har også vært røde.
- Da jeg vokste opp, husker jeg at det var mye rødt i
advent. Lilla har kommet etter hvert, sier Baklid.
En annen populær tradisjon er å henge opp stjerner i
vinduene. Også denne tradisjonen har røtter tilbake til Tyskland på
1800-tallet.
- Stjernene skal nok symbolisere betlehemsstjerner. Det
var en lærer i Tyskland som laget adventsstjerner og puttet lys inn i dem.
Siden har dette blitt adoptert, og det har spredd seg.
- Som skikk i Norge så er den ikke så veldig gammel. Man
snakker om etter andre verdenskrig, kanskje litt før, forteller forskeren.
Mor laget kalender med kake på
Også julekalenderen er det Tyskland som får æren for.
- Det var ei mor som hadde en gutt som var litt
utålmodig. Han ville gjerne vite når julaften var, sier Herleik Baklid.
Pakkekalender har blitt vanlig i dag. (Foto: Tatyana
Soares / Shutterstock / NTB)
Moren skrev tallene 1 til 24 på papir og satte kaker
oppå. Så skulle gutten spise en kake hver dag frem til jul.
Gutten var født i 1881 og het Gerhard Lang. Han glemte
tydeligvis ikke kalenderen.
- Han utviklet dette som en forretningside på begynnelsen
av 1900-tallet, sier Baklid.
Lang fikk trykket opp kalendere med bilder som ble solgt.
- Her i Norge var det særlig etter andre verdenskrig at
kalendere kom i bruk. De første hadde bilder bak lukene.
- Senere har skikken kommet med gavekalendere. Det har
utviklet seg og blitt kommersielt.
.webp)
– Mer vekt på førjulstiden
Er adventstradisjonene i ferd med å endre seg igjen?
Baklid mener at det har skjedd en forskyvning av julen.
- Tidligere var det i tiden før julaften veldig mye
forberedelser. Deretter var det høytid med pynt fra julaften og utover.
Adventskalender fra tidlig på 1900-tallet. (Bilde:
Richard Ernst Kepler, Wikimedia Commons)
- Nå begynner man med pynting langt tidligere. Noen
allerede fra 1. desember.
Baklid nevner også at den nye tradisjonen med julebord
bryter veldig med gamle skikker. Tidligere skulle man som nevnt leve nøkternt
før jul og slik at kontrasten til julaften ble stor.
Det har blitt mer vekt på førjulstiden, og juletre og
julepynt tas ned tidligere etter nyttårsaften, sier Baklid.
Takk for at du liker, leser, følger og kommenterer
bloggen min. Ønsker deg en superfin lørdag og ei natt fylt med de beste drømmer
som finnes for deg. 😊
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!