Blogg nr.1456 – 27.04.2025 – Dagens dont har sovende besøk, Gubbelille koser seg ute og båtpussen nærmer seg slutte. Og jeg? Jeg har søndagsro. Tanketomt`a tenker på vennskap i mange former …

God søndag! 💓

Dagens dont har sovende besøk, Gubbelille koser seg ute og båtpussen nærmer seg slutte. Og jeg? Jeg har søndagsro

I dag var det en ny lat morgen på oss … deilig … men så ringte Gubbelilles telefon og da kom det opp et ønske om å få komme på besøk til oss. Det er jo hyggelig med besøk, så vi kledde på oss vi og så ja til det. Gubbelille hentet besøket og jeg tok plass i stua. 😊

 

Gubbelille putra avsted på hentetur ...

Besøket kom og den unge dama hadde vært på en liten festlighet kvelden før, så litt «sliten» var`a. Jeg foreslo at hun kunne legge seg litt nepå jeg da, vi har`a vært unge sjøl engang lell … 😉 Jo da, dama la seg ned og det var ikke om å gjørra så sov`a … 😊 Jeg fant et godt pledd og la over`a jeg, tenkte at «søvn har aldri skada no`n», så jeg lot`a sova og ba Gubbelille væørra stille. 😉

 

Besøket ...

Han gikk ut på terrassen han og spiste litt, så slappa han av i solen en stund. 💓

Mat og hvile på terrassen for Gubbelille

Litt båtpuss har`n drvi med også, så nå er det ikke så mye igjen av det tror jeg. Flinke ærbesfolk som har drivi med den båten noen dager asså. 💓

 

Båten blir jo som ny den!

Jeg har fortsatt med det jeg gjorde i dag tidlig jeg … tatt verden med ro. Glor på intetsigende TV program, skriver litt og døser av i godstolen … Kan`ke ha det bedre asså på en søndag! 😊

Har tatt opp kyllingfileer til middag og så får vi se hvem som spiser tilslutt, når besøket har våkna, når Gubbelille har lagt vekk båtpuss-«hansken»  og jeg ikke «dubber» lenger … 😉

 

Det blir vel ikke familieselskap, men  kanskje flere enn to?

Tanketomt`a tenker på vennskap i mange former  …

Jeg har stadig gjort meg noen tanker om vennskap … både mellom gamle venner, nye venner og det å være venn i en familie.

Jeg føler meg jo utrolig heldig som har så gamle venner som helt tilbake til tidlig, tidlig barndom. Så har jeg venner som jeg fikk i ungdommen, i voksen alder og jeg har venner som er blitt mer perifere med årene. Jeg har venner fra «midt i livet» som jeg kanskje ser sjelden, men når vi treffes er det som vi så hverandre i går.

 

Gamle venner 

Jeg kan ikke huske at jeg har gått fra et vennskap i uvennskap? Mer slik at det bare har fadet ut helt naturlig og man er kanskje mer bare på hils når man treffes. Jeg synes alltid at jeg har noe spesielt, en opplevelse, en historie, noe morsomt eller noe trist sammen med alle jeg kjenner og har tilbrakt tid sammen med. Stort sett i alle fall, gode minner til minneboka, slik jeg forfekter.

 

Som vi skulle sett hverandre i går ...

Vennskap i familie er annerledes. Tror søsken kan være de beste venner av verden, samtidig de verste fiender … og jeg skjønner det ikke … selv har jeg ikke søsken, men stor familie. Noen av mine nærmeste er jo veldig nær meg, mens andre synes jeg er alt for langt borte og utenfor rekkevidde for meg. Noen ønsker kanskje ikke å være så nær meg heller og da har jeg begynt å tenke at det er deres valg. Kanskje bør jeg da gi slipp på de heller?

Her er det både familie og venner ...

Jeg har nok en tendens til ville ha de nær meg alle sammen, men så er det disse valga da … Alle tar jo sine egne valg, så jeg må nok, som i historien under her sier noe om  «gi slipp», huske de gode stundene, opplevelsene og alt vi har hatt sammen, men nå må jeg gi slipp … 💖

Her kommer historienjeg leste og som ga meg disse tankene:

«Moren min fortalte meg en gang at hun gikk inn i et rom hvor et par venner snakket nedlatende om henne uten å vite at hun var der. Hun ristet på hodet, smilte og gikk ut. 🙂

Mamma fortalte meg også at hun hadde en venn som snakket dårlig om henne, uten at vennen visste at mamma hadde funnet det ut. Mamma nevnte det aldri. Hun smilte og avsluttet vennskapet. 🙂

 

Hun fortalte meg at hun hadde familie som valgte å kutte henne ut av livet sitt fordi hun endelig sto opp for seg selv. Og fordi hun sluttet å krysse hav for dem når de ikke engang ville hjelpe henne over en bro. Hun smilte, ristet på hodet og gikk bort. 🙂

Så jeg spurte henne hvordan hun kunne gå bort fra mennesker som hadde forrådt henne mens de latet som om de var venner eller familie? 🤔

 

Hun svarte at hver gang hun kom til et veiskille som det, måtte hun bestemme hvem som skulle bli med videre på hennes reise. Dette viste henne hvem hun ikke kunne ta med seg. 🚶‍♀️

Hun forklarte meg at man aldri skal bli sint på en person som forråder deg, selv om det er venner eller familie. Bare trekk deg rolig tilbake og nyt reisen din med alle de nye menneskene Gud setter i deres sted. 🕊🌟»

 

Takk for at du liker, leser, deler, følger og kommenterer bloggen min. Ønsker deg en herlig søndagskveld og natt, og mange artige drømmer! 😊

God natt! 💚