Blogg nr.1474 – 20.05.2025 – Dagens dont med «morgenmøte», Biltemahandel, vask og vask, og andre viderverdigheter for dagen. Tanketomt`a med et minne fra 2016.
Dagens dont med «morgenmøte», Biltemahandel, vask og
vask, og andre viderverdigheter for dagen
Så var tirsdagen på gang … bedre i halsen, ikke så vondt
å prate lenger, kjertlene i halsen er fortsatt noe hovne, så å svelge er ikke
det beste, men slett ikke så vondt som de siste dagene. Konklusjon: alt går nu
så meget bedre. 😉
I dag ble det et aldri så lite «morgenmøte», som strakk
seg til «litt utpå» formiddagen … Det var «Tressgruppen HSB» (Hansen, Skistad, Berg),
som var tilstede for å ta seg av «verdensproblemene» på Knausen denne
morgen/formiddagen. 😉
Ja, jeg er ikke helt sikker på om det ble noen konklusjon der … men vi var innom mange temaer, planer og ikke minst … VÆRET! 😳
Ut fra Gubbelilles teorier er sommeren snart over ...
mens vi to andre i gruppa ikke helt har begynt på sommeren ennå … OM det blir
noe regn er jo ikke sommeren OVER … nei da, vi får ta hver dag med et smil og
være glade for at vi i det hele tatt HAR vær! 😉 Noe annet ville IKKE vært okei, mener nå
jeg. 😉
Etter møtet skulle Gubbelille og datteren en tur på Biltema. Gubbelille hadde bestilt noe til båten som han skulle hente og datteren hadde behov for noe Biltema-greier hun også. To fluer i en smekk. 👍
Jeg satte over klesvaska og fikk vaska huet. Jeg hadde
tre mål i dag: 1. ta klesvaska, 2. vaske huet og 3. dusje i godt varmt vann.
Dusjen tar jeg i kveldinga, da skal jeg kose meg, bli rein og «ny», smøre meg
inn med loition og bare slappe av. Deilig! 😊
Vel, vaska er ferdig nå, Gubbelille er hjemme, da får vel
jeg henge klær til tørk, mens Gubbelille strir med sitt utenfor veggane her … 😉
That`s my Day! 😊
Tanketomt`a med et minne fra 2016
Nå vil jeg dele et minne som kom opp på Facebook i dag,
med dere. Det sier oss noe veldig viktig, noe jeg føler vi på mange måter har
glemt bort i denne tiden vi lever i, hvor vi ofte har kun tanker om oss selv og
våre nærmeste. Vi har ikke lenger tid for andre, vi «ser» ikke andre slik som
før, meg selv iberegnet, vi har på mange måter nok med oss selv, ergo har vi
nok «mistet noe på veien». Mistet «det
genet» som gjorde oss til bedre medmennesker, som var «nabokjærringa» som
fulgte med bak gardina, som gjorde en forskjell. Noe som var helt normalt en
gang …
Egentlig skammer jeg meg nok litt for at jeg ikke lenger
orker å være tilstede mer enn jeg gjør. Alderen setter selvfølgelig sine spor,
men jeg var nok mer i hjelpemodus før, hjalp til praktisk der jeg kunne, uten å
måtte bruke dager på komme meg igjen, slik som nå.
Vel, tida går, alderen kommer, vi endrer oss, men jeg
skulle ønske at vi ikke «snudde oss bort» når vi ser noen som har behov for
litt hjelp. Om vi ikke selv klarer å hjelpe, kjenner vi kanskje noen andre som klarer
…
Dessverre er det noen ganger vi kanskje kan føle oss litt
«biti i halen» og derfor stritter imot å hjelpe, vi har alle våre «ryggsekker»,
de skal vi ta alvorlig, for vi klarer ikke hjelpe noen om vi ikke klarer å
hjelpe oss selv, som jeg jo har nevnt før også.
Under her kan vi lese om en opplevelse denne damen hadde, kanskje den kan være med å gi oss en refleksjon på hvordan vi selv er? Både på godt og vondt. Jeg fikk i alle fall noen tanker nå …. 💖
«Bente Akseth
16. mai 2016 ·
Jeg hadde en tankevekkende opplevelse i dag. Skulle hente dattera mi (17 år om to uker) på bussterminalen i Porsgrunn, sto og venta ved jernbanen. Hu setter seg inn i bilen og jeg starter bilen i det hu sier det ligger en mann på fortauet, jeg kikker bort og ser det står en hvit bil der med 3 ungdommer som så kjører og lar mannen ligge der.
Jeg sier til dattera mi at jeg går bort dit, han er kanskje full men kan ha diabetes eller epilepsi eller noe, vi går bort sammen med to unge jenter som også reagerer. Det viser seg at mannen nok er ruset men klager på vondt i hjertet, idet vi ringer ambulansen kommer det en mann og slenger noe dritt og flirer før han går.
Nødsentralen spør etter navn og fødselsnr og det viser seg at mannen har vært på sykehuset flere ganger pga hjerteproblemer (han er i 30 årene) sykebilen kommer med blålys og sirener og tar ham med til sykehus.
Det jeg vil
frem til her er, sjekk alltid før du konkluderer med at vedkommende er ruset.
Del gjerne videre for å opplyse folk, du kan faktisk redde liv! Dette var en
meget sympatisk mann som var redd for å dø pga hjerteproblemer...»
Takk for at du titter innom. Setter stor pris på det! 💗
Ønsker deg en ualminnelig god kveld og natt, og mange nydelige drømmer! 😊
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!