Blogg nr.1526 – 29.08.2025 – Dagens dont med gårsdagens fall, dagens endring, middag for to og en gratulasjon til en kjekkandes kar! Tanketomt`a med både visdom og dikt.

God fredda`! 💓

Dagens dont med gårsdagens fall, dagens endring, middag for to og en gratulasjon til en kjekkandes kar!

I går visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine …. Trur`u ikke jeg klarte det kunststykke å snuble i en dørstokk, med den virkningen at jeg tok et svalestup inn i spisestua, landa så å si på fjeset, med armer og bein som smalt ned i gulvet. Brillene fòr veggimellom, nesa sklei bortover teppet, som ikke er noe «mykt deilig saueskinn» akkurat … Knea fikk seg også litt skrubbings, blei litt hovne, ene ankelen fikk en vridning og jeg følte meg ikke helt topp sjøl der jeg lå … 😩

Heldigvis fikk jeg tak i brillene mine og telefonen, som jeg egentlig skulle ha tak i da jeg flata ut, så jeg fikk ringt Gubbelille, som kom og hjalp meg opp. Greia var jo at jeg skulle minne han på at han skulle av sted å hente «ToGoodToGo», så derfor skulle jeg ringe han opp og si ifra. Han var ute på scootertur. (Jeg var visst «ToGoodToGo» sjøl, i og med at jeg flata ut mener jeg …) 😜

Ja, ja, det gikk ikke så verst da, men jeg har vondt i ankelen, knea og ene armen i dag. Leppa blei heldigvis ikke seende ut som en «veranda», så den er bare litt skrubba og sår. «Vondtene» kjennes bedre i dag gitt …

Gamle folk asså!!!! ☹

 

Sånn gikk det .... 

I dag har jeg gått rundt og småtrippa, ikke hatt ork til noe stort, men jeg har fått ordnet litt i gangen og på badet. Jeg var så lei av alt som «hopa seg opp» i badevinduet. Der er det en god vinduskarm og under den karmen er det også ei hylle over WC. Nå fikk jeg laget et hyllesystem og ble kvitt mye som sto i karmen og på hylla. Hjalp godt det.

Så ble det slik på badet ...

I gangen ble det et lite bord, med en kurv med luer og annet på. Godt å få gjort. 👍

 

Og litt endring her 

Gubbelille har ordnet og styra på ute og i garasjen i dag. Det er mye å ordne med visst. Han står på. 👍👍👍

han har holdt på ute lagde jeg litt middag. Vi skulle ha spaghetti og kjøttsaus i dag, enkelt og greit … trudde jeg. Var bare det at vi ikke hadde poser med spaghettisaus, så jeg måtte lage fra bunnen av, med det jeg hadde. Kokte litt mye spaghetti, så nå blir det «ett eller annet» med stekt spaghetti en dag. Ellers ble den ikke så verst den sausen, selv om jeg heller ikke hadde alt jeg pleier å ha i, når jeg lager selv. Blei mette da. 😊

 

Spaghetti og hjemmelaget kjøttsaus

I dag har en av våre minste bursdag! Nest minste oldebarnet vårt. Han ble hele fire år, hadde fått krone i barnehagen og spist kake før middagen hjemme!💙

Da vi prata med han i telefonen skulle det bli pizza til middag og mere kake etterpå. Han synes det var stas at Oldemor og Oldefar sang bursdagssang for han også. (😊) Vi skal feire han senere i høst og gleder oss til det. De herlige disse små, og vi er superheldige som får følge dem og se utviklinga deres. Ikke alle oldeforeldre får det. Vi får henge med så lenge vi orker! 💕

Hipp, hipp hurra og gratulerer med dagen til den kjekke karen vår!!! 💖

 

Vi gratulerer en kjekkandes kar i dag!!!

Tanketomt`a med både visdom og dikt

Litt visdom som jeg må tenke på når jeg driver med denne eksteremsporten over dørstokkær ... 😉

Stien te verdens ende

Vi syns vi kunne se te verdens ende

 og visste åssen åra ville bli

 da livet plut’slig svinga av fra veien

 og tok en kronglete og ulendt sti.

 Der stengte fjellet steilt på alle kantær.

 Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.”

 Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.

 Og ingen av oss torde se i djupet.

 

Nå har vi føllt den bratte, trange stien

 med stup på si’ene i mange år.

 Det kan nok hende vi misunner andre

 den strake landeveien der de går.

 Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,

 og kronglestien har blitt veldig vår.

 Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke

 å følge andres jevne vei med blikket.

 

Og vi har lært å ikke sture over

 den rette veiens rike blomsterflor.

 For det gror blomster også langs med sti’n vår,

 og gleden over dem er like stor.

 Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,

 en må se nøye for å se de gror.

 De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,

 men duftær ekstra sterkt på fine da’er.

 

La gå at det kan komma vonde ti’er

 da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.

 Men den har lært oss at det vokser blomster

 på både slåpetorn og nypekratt.

 Og ingen ting i verden er så vakkert

 som nyperoser i ei St. Hans natt.

 Og når vi sitter sammen kan vi kjenne

 at også vår sti når te verdens ende.

-Margareth Skjellbred-

 

Sammen 

Takk for at du titter innom i dag! Ønsker deg en super fredda`! 

God natt! 💚