Blogg nr.1551 – 18.-19.10.2025 – Dagens donter x 2, med litt oppdatering av stå`a, nye tider og nye greier, tid for å minnes. Tanketomt`a med to sanne historier fra min mors liv.
Dagens donter x 2, med litt oppdatering av stå`a, nye
tider og nye greier, tid for å minnes
Lørdag 18.oktober var en flott solskinnsdag, men
dessverre herjet fortsatt sykdommen på Knausen. Heldige som vi er, fikk vi bonusungen
til å handle litt inn for oss, samtidig fikk vi et lite kaffibesøk av henne da
hun kom med varene. Koselig avbrekk på dagen for oss gamlisær. Vi takker for
god hjelp … enda en gang. 💖
Søndag 19.oktober opprant med strålende sol også. Gubbelille
ville klargjøre slik at bilen hans kunne settes på bukken klar for hjulskift og
muligens noe annet som skulle ordnes. Han får hjelp av snille sønnen sin i
morgen til dette. Jeg ba han ta det rolig når skulle klargjøre, så han ikke
blir mer syk. 👍
Jeg har satt over en klesvask, ja, vet det er søndag, men
må ha litt reint tøy alikkavæl serru og nå er det vel ei uke siden siste
klesvask… Da er det bare å manne seg opp for å klare å få hengt opp den vasken.
Klar, ferdig, gå lissom … 😉
I dag er det NRK sin store innsamlingsaksjon, den eldste fellesdugnaden
i Norge. Hele landet, med alle landets kommuner er involvert, og alle landets
ordførere er dugnadens øverste leder i sin kommune. Jeg var «ordførerens
stedfortreder», som leder av denne dugnaden i min kommune, da jeg var leder for
Frivilligsentralen der. Det var litt av en jobb! 😎
Jeg jobbet litt med oppfølging av dugnaden gjennom hele året og september måned var eslet til å få arrangement og annet inn i siste fase. Strevsomt, morsomt, masse møter og frivillige, voksne og ungdommer som sto på. Det var mange jeg takket for innsatsen når søndagen var over. 💗
Frivillige
gikk med bøsser til «hvert et hus og heim» , og kom stolte tilbake med bøsser
som var både fulle, halvfulle og litt i bunn, men NOE hadde de alle fått inn i
hele kommunen. 👍
Nå er det nye tider. I år er det SPLEIS, innsamling via nettet, i de fleste kommuner visstnok. Det er opprettet spleis som skal gi penger til ATLAS alliansen, som vil gi bidragene til barn og unge med utfordringer, i krig og fattigdom «Sammen åpner vi døren» er årets motto.
Blir utrolig spennende å se sluttresultatet fra kommunene
i år. Dette er jo nytt for mange, måten å gi på, så jeg er spent. Øsker de som
har ansvaret i hver kommune masse Lykke til med aksjonen i år! GI DA VEL! 💗💗💗
Tanketomt`a med to sanne historier fra min mors liv.
I går ble jeg minnet på ei historie som moren min fortalte meg for mange år siden. Ja, den ene historien ble etterfulgt av en annen. 👍
Det hadde seg slik at en gammel venn av meg har søkt seg hjemover til gamle trakter, etter å ha bodd og arbeidet i en kommune lenger vekk i mange år. Han ville gjerne ha hjelp til å dele et innlegg på Facebook.
Han er sønn av en av mine foreldres beste venner og som
jeg har kjent siden jeg var lita. Vi tilbrakte både helger og ferier sammen som
små, så sønnen ble en slags «lillebror» for meg.
Den første historien handler om min mor og hans mor.
Min mor tok sertifikat «godt oppe i åra» (hun var fylt
30+) og venninna var blitt mor til tre. Nå ville venninna gjerne ha sertifikat,
noe flere damer var begynt å få og min mor heia på henne for at hun skulle ta
dette. Etter noe «om og men», ble kjøretime bestilt, min mor skulle være sjåfør
og kjøre venninna til og fra hennes kjøretimer, som skulle foregå på Kongsberg,
en liten kjøretur på rundt halvtimen en vei.
Dette gikk greit, men for liksom å ha noe å glede seg
til, for det var alltid nervepirrende i forkant av kjøretimene, så skulle de ta
en kopp kaffe og kose seg litt etter timen.
Som sagt så gjort, og for å gjøre det litt spennende
også, vi snakker en gang på 1960- tallet nå, så skulle de gå på en ny kafé etter
hver time. Spenning i hverdagen på 1960-tallet dette serru! 😉
Etter en tre, fire ganger var de virkelig i siget, og
denne gangen var de kommet til kafeen på et av de fine hotellene i byen, som
skulle bli beæret av de to utenbys fruene. 😉
Det var en fin restaurant, hvite duker, dekket bord og
riktig så flott. Mye mennesker var det der også, moren min trodde kanskje det
hadde vært et kurs eller foredrag i en av salene på hotellet, så de fant ut at
de skulle finne seg sitteplasser før de hentet kaffe og kanskje en kakebit.
Jadda …. En liten stund etter at de hadde satt seg sto en
mann i salen og ønsket velkommen til «NN» sitt minnesamvær … 😱
Her var gode råd dyre!
Det ville nok ikke bli sett på med «gode øyne» om de
brått reiste seg og dro, så her måtte «slett spill til» og det var bare å late
som ingenting. 😊
De var da oppvokst i et møblert hjem lell!
Maten var god, kakene smakte og kaffen var varm, så etter
taler og sang, kondolerte damene våre de etterlatte da de gikk, kom seg til min
mors bil og dro mette og gode hjemover, uten å ha brukt ei krone på kafé slik
de hadde beregnet! (Syn`s jeg ser`em!!!)
Det blei nå ei god historie av den kaféstunden om ikke
annet.
De var nå litt «heldige» også da, før ble alle som fulgte
avdøde til graven bedt til minnestund etterpå og da kunne det bli MANGE. Både
kjente og ukjente av avdøde og familien. I dag ville nok ikke dette gått så
greit, nå blir det invitert spesielt til å delta på minnesamvær og det er nok
det beste også.
Historie nr. 2 går slik:
Ei annen historie jeg kom på om moren min var i hennes
periode som foreningskvinne. Begge mine foreldre var meget politisk engasjerte,
både i kommunalt og fylkeskommunalt politisk arbeid, og innen fagforeningsliv. (Jeg
har’e fra et sted serru! 😉)
Min mor var rundt flere steder for å organisere
arbeidstakere og besøke arbeidsplasser. Av og til dro de ut to og to og denne
gangen jeg skal fortelle om var de to.
Etter å ha vært på besøk på et arbeidssted skulle de dra
innom en kafé på hjemveien for å ta en kaffekopp og en matbit.
De kjøpte seg ei «tørr brødskive» hver seg, som lå i
disken, sikkert fra da de åpna på mårran, og kaffe.
Det var ingen kulinarisk opplevelse akkurat, så mora mi
ba sin medhjelper om å gjøre «gode miner til slett spill» og bare backe henne
opp. Hun vinket på servitøren, han kom bort, og hun sa at dette de hadde fått
servert ikke var spiselig, de var fra Mattilsynet, men hadde vært en annen
plass denne dagen, de var bare innom for en matbit, men dette de var servert
her var direkte uspiselig.
Servitøren tok maten med seg, kom tilbake etter litt, med
to flotte «høye smørbrød» og en haug med unnskyldninger, håpet det smakte og at
dette ikke skulle gjenta seg! B¨Bla-bla-bla, du vet …
De spiste og koste seg og synes disse «brødskivene» var
verd prisen de hadde betalt!
Tenk å ha slik fantasi? Og, ikke minst, tørre å gjøre
det! 🙈
Ja, det ble gode minner som kom ut av en deling av et
innlegg på Facebook…
Mulig du har hørt historiene før, men de er så gode at
jeg deler dem når jeg vil ha et godt minne og en god latter. Jeg «ser» jo det
hele for meg, gjør du?
Takk for at du både trykker liker, leser, følger,
deler og kommenterer bloggen min. Ønsker deg en fulltreffer av en kveld og en fantastisk
natt, med søte drømmer, mens hodet hviler på puta. 😉










Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for kommentarene dine!